§ 56 a. Pantsettelse og utlegg i varemerkeregisteret

Paragrafen gjelder hvordan pantsettelser og utlegg i et varemerke blir synlige i varemerkeregisteret. Er et varemerke pantsatt - noe som er mulig etter panteloven § 4-11, som blant annet lar registrerte varemerker og varemerkesøknader pantsettes - skal panteretten anmerkes i registeret etter krav fra panthaveren eller innehaveren. Det samme gjelder når panteretten selv overdras videre eller frempantsettes. Kravet om anmerkning må følges av dokumentasjon som viser pantsettelsen eller overdragelsen. Patentstyret kan som hovedregel legge til grunn at den som står oppført som innehaver i registeret, også har rett til å samtykke til pantsettelsen, med mindre det er klare tegn på at en annen faktisk er innehaver. Opphører panteretten, skal også dette anmerkes.

For utlegg og arrest i et registrert varemerke eller en varemerkesøknad gjelder egne regler i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19 niende ledd, som viser videre til tvisteloven § 33-7 annet ledd - disse reglene bestemmer hvordan namsmyndighetene sikrer rettsvern for utlegget ved å sørge for anmerkning i det aktuelle registeret, her varemerkeregisteret. Blir Patentstyret nektet å foreta en anmerkning etter paragrafen, kan partene klage til Klagenemnden innen to måneder etter at nektelsen ble meddelt, og det skal betales et fastsatt gebyr for klagen. Finner Patentstyret klagen begrunnet, kan avgjørelsen endres der og da; ellers går saken til Klagenemnden, der lederen alene kan avgjøre denne typen klager.

Bestemmelsen bygger videre på de øvrige reglene om rettigheter i varemerket: § 53 om overdragelse og § 54 om lisens beskriver hvilke rettigheter som finnes, mens denne paragrafen sørger for at også pantsettelser og utlegg i disse rettighetene blir synlige i registeret på samme måte som overdragelser og lisenser etter § 56. Rekkefølgen mellom flere slike rettserverv som kommer i konflikt med hverandre, avgjøres etter § 56 b.