§ 3-4. Hva som regnes som driftstilbehør

Panteloven·LOV-1980-02-08-2
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 3-4. Hva panteretten omfatter

(1) Næringsdrivende kan underpantsette driftstilbehør som brukes i eller er bestemt for hans næringsvirksomhet.
(2) Som driftstilbehør ansees
  1. maskiner, redskaper, innbo og annet utstyr,
  2. rett til varemerke, patent, design og planteforedlerrett, herunder rett til søknad om slike rettigheter, rett til supplerende beskyttelsessertifikat, sekundært forretningskjennetegn, kretsmønster for integrerte kretser, rettigheter til produsenter av lydopptak og film etter åndsverkloven § 20, databaser som er vernet etter åndsverkloven § 24, ervervet opphavsrett, herunder rett til utøvende kunstneres fremføring av et verk, og ervervet rett til fotografiske bilder, og
  3. undersøkelsesrett etter lov 19. juni 2009 nr. 101 om erverv og utvinning av mineralressurser.

Rettigheter som nevnt i bokstav b regnes ikke som driftstilbehør dersom de utelukkende utnyttes eller er bestemt for å utnyttes gjennom overdragelse eller utstedelse av lisenser.

(3) Panterett i driftstilbehør som er beheftet med salgspant, eller som pantsetteren bare har en overførbar bruksrett til, omfatter den rett som pantsetteren til enhver tid har i vedkommende ting.
(4) Panterett i driftstilbehør omfatter ikke tilbehør til fast eiendom, jf. § 2-2 første ledd bokstav c, og heller ikke ting som kan pantsettes etter §§ 3-3, 3-8, 3-9 eller 3-10.
(5) Panteretten gjelder driftstilbehøret i sin helhet, slik det er til enhver tid. Hvis pantsetterens næringsvirksomhet består av flere avdelinger som driftsmessig er adskilt, kan driftstilbehøret for den enkelte avdeling pantsettes særskilt.
Kilde: Lovdata — Panteloven § 3-4
Hva betyr dette?

§ 3-4 forklarer hva en næringsdrivende kan pantsette som driftstilbehør, altså det utstyret virksomheten bruker eller skal bruke. Loven regner opp typiske eksempler som maskiner og redskaper, men også enkelte immaterielle verdier hører med, blant annet rettigheter til varemerke, patent og opphavsrett som virksomheten har ervervet. Slike rettigheter faller utenfor driftstilbehørbegrepet dersom de bare skal selges videre eller lisensieres ut. Har pantsetteren bare rett til å bruke tingen (overførbar bruksrett), eller er tingen allerede beheftet med salgspant, dekker panteretten bare det pantsetteren selv sitter med til enhver tid. Tilbehør til fast eiendom holdes utenfor, det samme gjelder gjenstander som i stedet kan pantsettes etter reglene om realregistrerbart løsøre, motorvogner og anleggsmaskiner, eller landbruksredskap og fiskeredskap. Slik unngår man at samme gjenstand pantsettes dobbelt etter to ulike regelsett. Panteretten følger driftstilbehøret slik det til enhver tid er sammensatt, uten at hver utskiftning krever ny avtale. Består virksomheten av flere driftsmessig adskilte avdelinger, kan hver avdeling pantsettes for seg.

Pantet er dynamisk: det følger med når gammelt utstyr byttes ut med nytt, slik at banken ikke må tinglyse på nytt for hver maskin som skiftes. § 3-5 avgrenser hvem som regnes som næringsdrivende etter kapitlet, noe som har betydning for hvem som i det hele tatt kan stifte denne typen pant.

Rettsvern for driftstilbehørpant følger av § 3-6, som krever tinglysing i Løsøreregisteret. Pantsetteren har likevel en viss adgang til å skifte ut eller avhende driftstilbehør i tråd med forsvarlig drift, jf. § 3-7, så lenge det ikke svekker panthaverens sikkerhet vesentlig. Reglene i § 3-4 tredje og femte ledd er også lagt til grunn for andre former for driftstilbehørpant, blant annet for motorvogner og anleggsmaskiner etter § 3-8 og for landbruksredskap etter § 3-9.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i panteloven →
Gratis vurdering av din sak