§ 56. Registrering av overdragelser og lisenser i varemerkeregisteret

Paragrafen regulerer to litt forskjellige spørsmål. Først: uansett om et varemerke er overdratt eller ikke, kan søksmål om et registrert merke alltid reises mot den som står oppført som merkehaver i registeret, og Patentstyret kan alltid sende meldinger til denne personen eller virksomheten - man trenger altså ikke å oppdatere registeret for at søksmål eller kommunikasjon skal være gyldig. For det andre: er retten til et registrert eller søkt merke overdratt til en annen, kan overdragelsen føres inn i registeret og kunngjøres hvis en av partene ber om det, og reglene i § 78 om bevis for registrering i hjemlandet gjelder på samme måte. Det samme gjelder for lisenser: er en lisens til et registrert eller søkt merke gitt, overdratt eller opphørt, kan også dette føres inn og kunngjøres etter ønske fra en av partene.

I praksis betyr regelen at innføring i registeret ikke er noe krav for at en overdragelse eller lisens skal være gyldig mellom partene selv - den er frivillig, og formålet er å gi omverdenen mulighet til å sjekke hvem som faktisk eier eller har rettigheter i merket. Samtidig gir regelen om at søksmål og meldinger alltid kan gå til den registrerte merkehaveren, en viktig trygghet for tredjeparter: man trenger ikke oppspore en eventuell ny eier for å nå fram med en klage eller et søksmål, det er tilstrekkelig å bruke navnet som allerede står i registeret.

Bestemmelsen henger tett sammen med reglene om selve overdragelsen i § 53 og lisens i § 54, som gir det materielle grunnlaget for det som her kan føres inn i registeret. Den er også en forløper til §§ 56 a og 56 b, som regulerer innføring av pantsettelser og utlegg, og hvordan kolliderende rettserverv i varemerket skal rangeres etter hvilken dag kravet om innføring kom inn til Patentstyret.