§ 54. Lisens til å bruke et varemerke
- Merkehaveren kan gi andre rett til å bruke varemerket gjennom en lisens, uten å overdra selve retten.
- Lisensen kan avgrenses i tid, utforming, varer eller tjenester, og geografisk område.
- Bryter lisenshaveren viktige vilkår i avtalen, kan merkehaveren bruke håndhevingsreglene i kapittel 8 mot bruddet.
- Lisens er noe annet enn overdragelse etter § 53, og fritar ikke fra registerreglene i § 56.
§ 54. Lisens
Paragrafen gir merkehaveren, eller den som har søkt om registrering, mulighet til å gi en annen rett til å bruke varemerket i næringsvirksomhet - en lisens. Utgangspunktet er at lisenshaveren ikke kan gi retten videre til enda en aktør, med mindre dette er avtalt særskilt. Lisensen kan skreddersys på flere måter: den kan være eksklusiv, slik at bare lisenshaveren får bruke merket, eller ikke-eksklusiv med flere brukere samtidig; den kan gjelde alle varer og tjenester merket er beskyttet for, eller bare noen av dem; og den kan gjelde hele landet eller bare en del av det.
I praksis er lisensavtaler et sentralt verktøy for merkehavere som vil la andre - for eksempel forhandlere, franchisetakere eller produsenter under lisens - bruke varemerket uten å gi fra seg selve eierskapet. Bryter lisenshaveren avtalens rammer, for eksempel ved å bruke merket lenger enn avtalt, i en annen utforming, for andre varer eller tjenester, i et annet geografisk område, eller med dårligere kvalitet enn forutsatt, kan merkehaveren bruke de samme håndhevingsreglene som gjelder mot varemerkeinngrep fra utenforstående, altså bestemmelsene i kapittel 8. Det gjør lisensavtaler til noe mer enn en ren kontraktssak mellom partene: brudd på sentrale vilkår kan behandles som et inngrep i varemerkeretten selv.
Lisens er den andre av flere måter en varemerkerett kan deles med andre på: § 53 gjelder full eller delvis overdragelse av selve retten, mens lisens etter denne paragrafen bare gir en bruksrett uten å flytte selve eierskapet. § 56 sikrer at søksmål om et registrert merke alltid kan reises mot den som står oppført som merkehaver i registeret, uavhengig av eventuelle lisenser, og § 55 setter en egen grense for hvilke varemerkeretter som i det hele tatt kan være gjenstand for utlegg.