§ 4-1. Overgang til fri disponering av innførte varer

Paragrafen åpner kapitlet om tollprosedyrer ved innførsel og beskriver den mest grunnleggende av dem, overgang til fri disponering. Prosedyren brukes for varer som skal omsettes, brukes eller forbrukes i landet. Den gjelder også kontanter og andre betalingsmidler som er likestilt med kontanter. Etter en slik prosedyre kan varen brukes fritt i Norge.

Det som skiller prosedyren fra mange av de andre, er at tollavgift og andre innførselsavgifter skal beregnes ved overgangen. Dette er hovedforskjellen fra flere av de andre prosedyrene i kapitlet. Ved forpassing, transittering, tollager og frisone beregnes ikke tollavgift eller andre innførselsavgifter, slik det står i § 4-2, § 4-3, § 4-4 og § 4-5. Varen går ikke gjennom fri disponering i de tilfellene, og avgiftene kommer først senere, om noen gang.

Departementet kan gi forskrift om hva deklarasjonen for denne prosedyren skal inneholde, og om unntak fra plikten til å levere deklarasjon, med rammer for omfang og vilkår. Det kan også gi forskrift om foreløpig deklarasjon (en første deklarasjon som kan suppleres), om deklarasjon for flere deklarasjonspliktige og om utsatt endelig fastsetting av tollverdi. Eksempel: Kan ikke tollverdien avgjøres endelig på deklarasjonstidspunktet, kan forskriften åpne for å vente med fastsettingen. Eksemplet er en illustrasjon av hva forskriftshjemmelen dekker.

De øvrige prosedyrene i kapitlet er alternativer for varer som ikke skal over i fri disponering, men som for eksempel bare skal være i Norge en periode. Prosedyren midlertidig innførsel i § 4-6 og innenlands bearbeiding av industrivarer i § 4-7 gjelder begge varer som gjenutføres innen ett år. Innenlands bearbeiding av landbruksvarer i § 4-8 har en frist på seks måneder. Valget av prosedyre er styrende for hva deklarasjonen skal inneholde, jf. reglene i kapittel 3.