§ 4-2. Forpassing: transport av varer under tollkontroll

Forpassing er en prosedyre som lar en vare flyttes fra ett sted til et annet inne i tollområdet under tollens kontroll, på vilkårene i den ordningen som brukes. Det viktigste for de involverte er at tollavgift og andre innførselsavgifter ikke beregnes mens varen er under forpassing. Betalingen utsettes altså til varen får en annen status.

I gjengjeld stilles det krav til selve transporten. Den ansvarlige for prosedyren skal sørge for at varen kommer frem uten unødig opphold. Ved ankomst skal varen straks legges frem for tollmyndighetene, i samme mengde og tilstand som da den reiste. Ansvaret for dette er delt: Føreren av transportmiddelet står sammen med den ansvarlige for prosedyren ansvarlig for at pliktene oppfylles. Eksempel: Kommer varen frem med mindre mengde enn den som ble sendt, har både den ansvarlige og føreren et problem. Eksemplet bruker bare rollene i loven.

Departementet kan gi forskrift på flere punkter. Det gjelder innholdet i deklarasjonen for forpassing og unntak fra deklarasjonsplikten, og sikkerhetsstillelse, låsing og forsegling. Det gjelder også bruk av og kostnader ved tollvakt, og hva som skjer hvis vilkårene i forpassingstillatelsen brytes. Slik kan kravene tilpasses ulike typer transporter.

Forpassing er en av flere prosedyrer i kapittel 4. Overgang til fri disponering i § 4-1 er den prosedyren der avgiftene faktisk beregnes. Transittering i § 4-3, tollager i § 4-4 og frisone i § 4-5 er, på samme måte som forpassing, ordninger der det ikke beregnes tollavgift eller andre innførselsavgifter. Forskjellen ligger i formålet: Forpassing handler om å flytte en vare innenfor tollområdet, transittering om å sende den gjennom eller til et sted der, tollager om å lagre den og frisone om at varer kan oppbevares, deles, ompakkes eller bearbeides i en godkjent sone.