§ 64. Hvem er vassdragsmyndighet, og hva kan kommunen bestemme
- Kongen fastsetter hvem som er vassdragsmyndighet, og oppgaver kan legges til andre ved forskrift.
- Kommunen avgjør konsesjon for vannkraftverk på inntil 1 MW og fører tilsyn med dem.
- Departementet er klageinstans for kommunens kraftverksvedtak, ellers statsforvalteren.
- Kongens instruksjonsrett gjelder ikke der myndigheten er lagt til kommunen.
§ 64. Vassdragsmyndigheten
Paragrafen svarer på hvem som håndhever loven. Kongen bestemmer hvem som er vassdragsmyndighet, og hvilken myndighet som kan treffe vedtak i hvilke saker. Departementet kan dessuten fastsette i forskrift at oppgaver etter loven legges til andre, også kommuner og private rettssubjekter (enheter som kan ha rettigheter og plikter).
Kommunen har fått en egen rolle for små vannkraftverk, opp til 1 MW installert effekt. Den avgjør konsesjonssøknader for slike anlegg etter § 8 første ledd. Kongen kan gi forskrift om unntak fra dette. Kommunen fører også tilsyn med at bygging skjer i tråd med konsesjonen. Den kan kreve retting etter § 59 og pålegge tvangsmulkt etter § 60. I tillegg er kommunen myndighet etter §§ 27 og 28 for slike vedtak. Det betyr at den også håndterer at en konsesjon faller bort fordi arbeidet ikke er startet, og at vilkår endres eller konsesjon trekkes tilbake.
Klageveien avhenger av saken. Departementet behandler klager på kommunens vedtak om de små kraftverkene. For andre vedtak kommunen treffer, er statsforvalteren klageinstans.
Kongen kan gi instrukser til alle som har myndighet etter loven, både om hvordan myndigheten skal brukes og om delegering (at oppgaver overføres til andre). Kommunens myndighet er unntatt fra denne instruksjonsretten.
Paragrafen sier hvem som handler, mens andre paragrafer sier hva myndigheten kan gjøre. § 8 setter konsesjonsplikt for vassdragstiltak som kan skade allmenne interesser. § 59 og § 60 gir pålegg om retting og tvangsmulkt. § 65 gir departementet i tillegg adgang til forskrifter, blant annet om søknader og om samarbeid mellom vassdragsmyndigheten og andre offentlige myndigheter.
Eksempel: En grunneier søker om konsesjon til et lite vannkraftverk innenfor kommunens grense. Kommunen avgjør søknaden. Er grunneieren uenig, går klagen til departementet. Bygger grunneieren senere i strid med konsesjonen, kan kommunen kreve retting.