§ 62. Bruk av andres eiendom når et tiltak skal gjennomføres

Paragrafen gir vassdragsmyndigheten rett til å bruke annen manns eiendom når et pålagt tiltak skal gjennomføres. Det gjelder tiltak etter § 59 (pålegg om retting) og etter § 61 (myndighetens egen iverksetting). Myndigheten kan bruke eiendommen til den ansvarlige eller til utenforstående. Den kan også åpne for at den ansvarlige selv bruker andres eiendom, hvis det trengs.

Eieren skal ikke bære tapet. Den som får eiendommen sin brukt, har krav på erstatning fra den ansvarlige. Erstatningen dekker skade og ulempe som bruken har ført med seg. Vassdragsmyndigheten står som garantist for beløpet. Det betyr at eieren kan holde seg til myndigheten hvis den ansvarlige ikke betaler.

Nødvendighet er vilkåret for at eiendom kan tas i bruk. Myndigheten må kunne peke på at tiltaket ikke lar seg gjennomføre uten å bruke eiendommen. Paragrafen gir ikke en generell adgang til å bruke andres grunn.

Paragrafen er en støtteregel til de to paragrafene den viser til. § 59 lar myndigheten pålegge retting av forhold som strider mot loven, og om nødvendig stans i pågående virksomhet. Den åpner også for retting av andre forhold som kan volde fare eller ulempe for mennesker, miljø eller eiendom. § 61 lar myndigheten selv iverksette tiltak når et pålegg ikke følges. Den kan i visse tilfeller handle uten pålegg, og kan kreve at den ansvarlige dekker utgiftene. Uten adgang til eiendommen kan slike tiltak være vanskelige å utføre. § 62 er derfor et praktisk supplement, ikke en sanksjon. Andre virkemidler i samme kapittel er tvangsmulkt i § 60, overtredelsesgebyr i § 60a og inndragning av utbytte i § 60b.

Eksempel: Myndigheten har pålagt den ansvarlige å rette et forhold, og den ansvarlige gjør ikke noe. For å utføre jobben må myndigheten over en tomt som en annen eier. Den kan bruke tomta. Eieren krever erstatning av den ansvarlige, og myndigheten garanterer at eieren får pengene.