§ 16. Allmennhetens bruk av vassdrag

Vannressursloven·LOV-2000-11-24-82
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 16. Allmennhetens rådighet over vassdrag

Enhver kan bruke vassdrag til
  1. vannuttak uten grøfting eller bruk av fast ledning eller motorkraft;
  2. bading i samsvar med lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet;
  3. ferdsel uten bruk av motor;
  4. motorisert ferdsel på åpent eller islagt vassdrag når det skjer i samsvar med lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og grunneieren ikke har nedlagt forbud etter annet ledd.
Bruk av vassdrag i samsvar med første ledd skal skje så hensynsfullt at det ikke volder ulemper av betydning for grunneieren eller for andre brukere. Grunneieren kan forby motorisert ferdsel i vassdraget. Kommunen kan sette et slikt forbud til side dersom forbudet etter en avveining av de interessene som gjør seg gjeldende, må anses som urimelig. Kommunen kan gi tillatelse til at det tas en rimelig avgift for ferdsel med motorfartøy i kanaler og vassdrag som er tilrettelagt for dette formål.
Enhver har rett til å ta opp gjenstander som er sunket i vassdrag og til å fløte tømmer i vassdrag som er fløtbare så langt det ikke utløses konsesjonsplikt etter § 8. Hvis en opptatt gjenstand må regnes som hittegods, gjelder reglene i lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods. Må den regnes som avfall, gjelder reglene i forurensningsloven. Om retten til fiske gjelder reglene i lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v.
Kilde: Lovdata — Vannressursloven § 16
Hva betyr dette?

Paragrafen gir alle en rett til å bruke vassdrag, uavhengig av hvem som eier grunnen. Retten omfatter å hente vann uten grøfting, fast ledning eller motorkraft, å bade og å ferdes uten motor. Motorisert ferdsel er tillatt på åpne eller islagte vassdrag hvis den er i tråd med loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, og grunneieren ikke har lagt ned forbud.

Bruken skal skje så hensynsfullt at den ikke gir ulemper av betydning for grunneieren eller andre brukere. Grunneieren kan forby motorisert ferdsel. Kommunen kan overstyre forbudet hvis det etter en helhetsvurdering av motstridende interesser fremstår som urimelig. Kommunen kan også tillate en rimelig avgift for motorfartøy i kanaler og vassdrag som er lagt til rette for det.

Tredje ledd gir enhver rett til å ta opp gjenstander som har sunket i et vassdrag, og til å fløte tømmer i vassdrag som egner seg til det. Det gjelder så lenge tiltaket ikke utløser konsesjonsplikt etter § 8. Er det som tas opp hittegods, gjelder loven om hittegods. Regnes det som avfall, gjelder forurensningsloven. For fiske vises det til loven om laksefisk og innlandsfisk.

Eksempel: En privatperson vil bade og ro i en innsjø som en grunneier eier. Det er tillatt uten samtykke, så lenge bruken er hensynsfull. Vil en annen bruke motorbåt, kan grunneieren forby det. Kommunen kan overstyre forbudet bare hvis en avveining gir det resultat at forbudet er urimelig.

Paragrafen er allmennhetens motstykke til grunneierens rådighet etter § 13, som bygger på at vassdraget tilhører grunneieren. Uttak av vann til husholdning og husdyr er regulert særskilt for grunneiere i § 15. Midtstykket i større innsjøer hører etter § 17 under staten. Tiltak som kan skade allmenne interesser i vassdraget hører under konsesjonsreglene i § 8. Også § 60a om overtredelsesgebyr viser hit.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i vannressursloven →
Gratis vurdering av din sak