§ 77. Utlendingsnemnda: oppbygging, medlemmer og taushetsplikt
- UNE er et uavhengig klageorgan ledet av en direktør med dommerkvalifikasjoner.
- Nemndmedlemmer oppnevnes for fire år etter forslag fra bestemte organisasjoner, og bestemte yrkesgrupper er utelukket.
- Møtene er lukkede, og alle som deltar har taushetsplikt.
- Departementet kan løse et medlem fra vervet på bestemte grunnlag.
§ 77. Utlendingsnemnda
- er norske statsborgere og bosatt i Norge
- er mellom 18 og 70 år på oppnevningstidspunktet
- ikke er under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene
- fyller kravene til vandel i domstolloven § 72
- har tilstrekkelige norskkunnskaper og
- er personlig egnet til oppgaven.
- ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene etter femte ledd
- ikke har overholdt sin taushetsplikt
- grovt har krenket andre plikter som følger av vervet eller
- selv ber om det.
Paragrafen beskriver hvordan Utlendingsnemnda (UNE) er bygget opp. Nemnda er et uavhengig organ. Den behandler klager og overprøvinger som loven legger til den. Ordet uavhengig betyr at ingen kan styre hvordan en enkeltsak skal avgjøres. Instruksjonsretten er begrenset i § 76: departementet kan for eksempel ikke gripe inn i enkeltsaker og kan i hovedsak heller ikke gi føringer om lovtolkning. Departementet kan derimot bestemme hvilke saker som skal prioriteres.
Nemnda har en direktør som leder den. Direktøren må ha de samme kvalifikasjonene som en dommer, får stillingen for seks år og kan gjenoppnevnes én gang. I tillegg har nemnda nemndledere med tilsvarende krav, som Kongen i statsråd utnevner. De vanlige medlemmene, nemndmedlemmene, oppnevnes av departementet etter forslag fra statsforvalterne, Norges Juristforbund, Samfunnsviterne og frivillige organisasjoner. De sitter i fire år og kan gjenoppnevnes én gang. Vervet er frivillig, og medlemmene skal opptre uavhengig av den som foreslo dem. I en vanlig sak deltar en nemndleder og to medlemmer, hvor det ene kommer fra forslagsgruppen med statsforvalterne og fagorganisasjonene og det andre fra de frivillige organisasjonene, jf. § 78.
Loven stiller flere krav til dem som kan bli medlemmer. De må være norske statsborgere bosatt i Norge, være mellom 18 og 70 år, ha tilstrekkelige norskkunnskaper og være personlig egnet. De kan heller ikke være under gjeldsforhandling eller konkursbehandling. Kravet om vandel (ryddig fortid) viser til domstolloven. Den regelen utelukker blant annet personer som har fått ubetinget fengselsstraff, med ulike tidsgrenser etter dommen. Ansatte i departementer, UDI, UNE, politiet og påtalemyndigheten kan ikke sitte som medlemmer. Det samme gjelder praktiserende advokater og advokatfullmektiger.
Departementet kan løse et medlem fra vervet. Grunnene er at vilkårene for å være medlem ikke lenger er oppfylt, at taushetsplikten er brutt, at andre plikter er krenket grovt, eller at medlemmet selv ber om det. Nemndas møter holdes for lukkede dører. Alle som er med på behandlingen, har taushetsplikt etter forvaltningsloven. Den loven regulerer blant annet at opplysninger om noens personlige forhold ikke skal videreformidles, og at plikten består etter at arbeidet er avsluttet. Brudd kan straffes etter straffeloven, som setter bot eller fengsel inntil ett år for å krenke taushetsplikt.
Nemnda får saker via klageordningen. Vedtak fra politiet og andre organer kan påklages til UDI, mens UDIs førsteinstansvedtak kan påklages til UNE, jf. § 76. Overfor domstolene er det UNE som representerer staten når nemndas egne vedtak blir prøvd, jf. § 79. Kongen kan gi forskrift om oppnevning av medlemmer og om når de kan løses fra vervet.