§ 79. Søksmål mot staten og departementets søksmål

Paragrafen regulerer tre spørsmål om søksmål: hvem som representerer staten, når departementet kan gå til søksmål mot en utlending, og hvilken domstol som er riktig.

Første ledd: Når noen saksøker staten om lovmessigheten av et nemndvedtak eller om erstatning, er det Utlendingsnemnda som møter for staten. For direktoratets vedtak er det Utlendingsdirektoratet. Etaten som traff vedtaket, forsvarer det altså selv i retten. Reglene gjelder både søksmål om at et vedtak er ulovlig og søksmål der noen krever erstatning som følge av vedtaket.

Andre ledd gir departementet en egen søksmålsadgang. Departementet kan gå til søksmål mot utlendingen for å få prøvet et nemndvedtak som var til gunst for utlendingen. Fristen for å reise søksmålet er fire måneder fra vedtaket. Søksmålet rettes mot utlendingen, og saken går ikke innom forliksrådet (megling).

Tredje ledd peker ut riktig domstol. Søksmål om gyldigheten av nemndvedtak eller om erstatning skal anlegges ved Oslo tingrett. Det samme gjelder søksmål om vedtak fra direktoratet, departementet og Kongen i statsråd. Tvisteloven § 32-4 andre ledd får ikke anvendelse. Den bestemmelsen sier at en begjæring om midlertidig forføyning mot staten også kan settes fram for saksøkerens alminnelige verneting. Det valget er dermed ikke tilgjengelig her.

Paragrafen bygger på resten av kapittel 10. § 76 forklarer klagegangen, § 77 gjør nemnda uavhengig, og § 78 regulerer hvordan nemnda avgjør sakene. Etter klagebehandlingen er § 79 veien videre til domstolene. § 92 om rettshjelp viser til denne paragrafen.

Eksempel: En utlending får avslag i nemnda og vil bringe saken inn for domstolene. Søksmålet reises mot staten ved Oslo tingrett, og nemnda representerer staten.