§ 76. Klage, instruksjon og overprøving av vedtak

Paragrafen regulerer klagegangen for vedtak etter loven og hvor langt departementets styringsrett rekker. Den har fem ledd.

Første ledd fastsetter to nivåer. Vedtak fra politiet, utenriksstasjoner og andre forvaltningsorganer påklages til Utlendingsdirektoratet. Har direktoratet selv truffet vedtaket i første instans, går klagen til Utlendingsnemnda.

Andre ledd setter grenser for departementet. Den alminnelige instruksjonsadgangen rekker ikke til enkeltsaker. Departementet kan heller ikke instruere nemnda om hvordan loven skal forstås eller skjønnet utøves, med ett unntak, nemlig saker om «stønad til retur eller tilbakevending» etter § 90g. Departementet kan derimot instruere om hvilke saker som skal prioriteres.

Tredje ledd gir departementet en overprøvingsmulighet. Det kan bestemme at nemnda skal se på nytt på et direktoratsvedtak som var til fordel for utlendingen. Beslutningen må tas senest fire måneder etter vedtaket, være skriftlig og ha en begrunnelse. Forvaltningslovens kapittel IV til VI gjelder ikke for selve beslutningen. Finner nemnda at vedtaket er ugyldig, må det settes til side, og direktoratet må behandle saken på nytt, helt eller delvis. Et gyldig vedtak kan verken oppheves eller endres, men nemnda kan uttale seg om sakens prinsipielle sider. Kongen kan gi forskrift om saksforberedelsen og nemndas kompetanse i slike saker.

Paragrafen henger sammen med § 77, som gjør Utlendingsnemnda til et uavhengig organ, og med § 78, som regulerer hvordan nemnda er satt sammen i den enkelte saken. § 79 handler om hvem som representerer staten i søksmål. Flere andre paragrafer viser hit, blant annet § 128 om instruksjonsmyndighet og § 92 om rettshjelp.

Eksempel: Direktoratet gir en utlending en tillatelse. Departementet mener vedtaket er ugyldig og beslutter overprøving innen fristen. Finner nemnda at vedtaket er gyldig, blir det stående uendret, men nemnda kan likevel uttale seg om prinsipielle sider ved saken.