§ 75. Hvem gjennomfører utlendingsloven
- Stortinget godkjenner hovedprinsippene for innvandringsreguleringen.
- Kongen fordeler oppgaver mellom etatene i forskrift der loven ikke sier noe.
- Andre etatsledere i politiet kan få politimesterens myndighet.
- Fullmektiger for politimesteren må være jurister.
§ 75. Utøvelse av myndighet etter loven
Paragrafen sier hvem som styrer og gjennomfører utlendingspolitikken. Den står i kapittel 10 om organisering av utlendingsmyndighetene.
Første ledd gir Stortinget en rolle.
Andre ledd peker ut Kongen, departementet, Utlendingsnemnda, Utlendingsdirektoratet og politiet som de sentrale aktørene, sammen med andre offentlige organer. Der loven ikke selv sier hvem som skal gjøre hva, fordeler Kongen oppgaver og myndighet i forskrift. Det er derfor forskriften man må lete i for å finne ut hvilken etat som har myndighet i en konkret sak. Paragrafen sier ikke noe om hvilke saker hver etat skal ta. Den slår bare fast hvem som er med i systemet, og hvem som bestemmer fordelingen.
Tredje ledd handler om politiet. Der politimesteren har myndighet etter loven, kan Kongen bestemme i forskrift at også andre etatsledere i politiet har den. Det er en adgang og ikke en plikt. Fjerde ledd stiller krav til fullmakter. Gir politimesteren en annen fullmakt til å bruke myndigheten, må den personen være jurist.
Neste bestemmelse, § 76, sier at vedtak fra politiet, utenriksstasjoner og andre forvaltningsorganer kan påklages til Utlendingsdirektoratet, mens direktoratets vedtak i første instans kan påklages til Utlendingsnemnda. § 77 gjør Utlendingsnemnda til et uavhengig organ. § 78 regulerer hvem som deltar i nemndas saker, og § 79 regulerer hvem som representerer staten i søksmål.
Eksempel: Loven sier ikke selv hvilken etat som skal løse en bestemt oppgave. Da er det Kongen som avgjør i forskrift hvem som får myndigheten.