Sterke menneskelige hensyn: når UDI kan gi opphold av humanitære grunner

Sterke menneskelige hensyn i utlendingsloven § 38

Utlendingsloven § 38 er en sikkerhetsventil i loven. Første ledd sier at det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt, dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket. Ordet «kan» er viktig. Du har ikke et rettskrav på tillatelsen, slik du har hvis du oppfyller vilkårene for for eksempel familieinnvandring. UDI skal vurdere saken konkret og kan komme til at den ikke gir tillatelse, selv om situasjonen din er vanskelig.

Det kalles ofte «opphold på humanitært grunnlag». UDI forklarer at når en asylsøker ikke fyller kravene for beskyttelse som flyktning, vurderer UDI og UNE alltid om kravene til humanitært opphold er oppfylt i stedet. UDI skriver at kravene er strenge, og at det bare er i spesielle tilfeller at asylsøkere får tillatelse på dette grunnlaget.

Hvordan UDI vurderer: en totalvurdering

Etter andre ledd skal det foretas en totalvurdering av saken. Loven nevner fire forhold som det blant annet kan legges vekt på:

• at du er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur
• at det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at du har behov for opphold i Norge
• at det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for tillatelse
• at du har vært offer for menneskehandel

Listen er ikke uttømmende. Ordene «blant annet» gjør at andre forhold også kan telle, og at ett av punktene alene ikke avgjør saken. Det er helheten som veier.

Forskriften krever at vurderingen er individuell (utlendingsforskriften § 8-1). Det som teller, er ikke hvilket land du kommer fra, men hvilke forutsetninger du personlig har for å vende tilbake. Å komme fra et område med vanskelige forhold er altså ikke nok i seg selv.

Barn har en lavere terskel

Er saken en sak som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, og barn kan gis tillatelse selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at en voksen ville fått tillatelse (§ 38 tredje ledd). I forskriften § 8-5 står det at barns tilknytning til Norge skal tillegges særlig vekt, og at hvor lenge barnet har bodd her, sammenholdt med alderen, skal være et grunnleggende hensyn.

Innvandringsregulerende hensyn veier mot deg

Fjerde ledd sier at UDI kan legge vekt på innvandringsregulerende hensyn. Loven nevner konsekvenser for omfanget av søknader på liknende grunnlag, de samfunnsmessige konsekvensene, hensynet til kontroll og hensynet til respekten for lovens øvrige regler. Enkelt sagt: Staten kan ta i betraktning at en tillatelse til deg kan oppfattes som en åpning for andre i samme situasjon.

Dette hensynet avgjør ikke saken alene, men det betyr at selv sterke personlige grunner kan bli veid opp av andre hensyn. Hvor tungt det veier, avhenger av saken.

Særlig tilknytning til riket

Det andre alternativet i første ledd er at du har særlig tilknytning til riket. Loven definerer ikke uttrykket nærmere. Ifølge Store norske leksikon kan det blant annet gjelde at du uforskyldt har oppholdt deg her lenge uten at søknaden din er blitt endelig avgjort. Det er altså ikke nok at du har bodd lenge i Norge. Det spiller inn hvorfor oppholdet har blitt langt.

Hvem som kan få saken vurdert, og særreglene

Hvem kan søke, og hvor lang tid tar det

For deg som søker beskyttelse, trenger du ikke søke særskilt. UDI og UNE vurderer § 38 når beskyttelse ikke gis. Sakene avgjøres først av UDI, og UNE behandler klager. For andre er det de særreglene som er nevnt nedenfor, eller andre tillatelser i loven, som kan åpne for en vurdering. Sjekk på UDIs sider hvilken søknadsvei som gjelder for din situasjon. Ventetiden varierer, og det finnes ikke en fast saksbehandlingstid for slike saker.

Det er viktig å få frem alt som taler for tillatelse allerede i første runde: helseopplysninger, opplysninger om omsorgspersoner i hjemlandet, hvor lenge du har bodd her og hvilken tilknytning du har. UDI gjør en helhetsvurdering, og det du ikke har fortalt eller dokumentert, kan ikke tas med i den.

Regler for noen særlige grupper

Forskriften kapittel 8 har egne regler for flere situasjoner:

• Ofre for menneskehandel kan få en refleksjonsperiode, og vitner i straffesaker om menneskehandel kan få tillatelse (§§ 8-3 og 8-4).
• Enslige mindreårige asylsøkere som har fylt 16 år og ikke har annet grunnlag enn manglende forsvarlig omsorg ved retur, kan få tillatelse til de fyller 18 år. Den kan ikke fornyes (§ 8-8).
• UNE kan etter anmodning om omgjøring gi tillatelse til en asylsøker med endelig avslag når det er praktiske hindringer for retur som søkeren ikke rår over. Det forutsetter blant annet at det har gått tre år siden saken ble opprettet uten at avslaget er iverksatt, at identiteten ikke er i tvil og at søkeren har bidratt til retur (§ 8-7).
• Den som er født av foreldre der minst én var norsk borger ved fødselen, har rett til oppholdstillatelse (§ 8-10).

Identitet og begrensede tillatelser

Som hovedregel må du fremskaffe dokumentasjon på identiteten din (forskriften § 8-12). Unntak finnes, for eksempel når hjemlandet mangler en fungerende sentraladministrasjon eller hensynet til din sikkerhet tilsier at du ikke kan kreves å kontakte myndighetene der. Er identiteten uavklart, kan UDI gi en begrenset tillatelse etter § 38 femte ledd.

Femte ledd lar UDI sette begrensninger når det er tvil om identiteten, når behovet er midlertidig eller når andre særlige grunner tilsier det. Tillatelsen kan da fastsettes slik at den ikke gir grunnlag for permanent opphold eller for at familien kan komme etter, at den ikke kan fornyes, eller at den varer kortere enn ett år.

Fornyelse, permanent opphold og klage

Tillatelser etter § 38 fornyes i samsvar med grunnlaget de ble gitt på, så lenge det fortsatt er til stede og ikke annet fremgår av tillatelsen (forskriften § 10-22). Permanent oppholdstillatelse kan du ha rett til etter fem år, når de øvrige vilkårene i utlendingsloven § 62 er oppfylt, og du ikke har vært utenfor Norge mer enn ti måneder til sammen.

UDIs avgjørelse kan påklages til Utlendingsnemnda (utlendingsloven § 76). Klagefristen er tre uker fra vedtaket er kommet frem.

Kort oppsummert

• § 38 gir UDI adgang til å gi opphold ved sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, men ingen rett til tillatelse.
• UDI gjør en totalvurdering, og terskelen er høy. Loven nevner blant annet enslige mindreårige, tvingende helsemessige forhold, forholdene ved retur og menneskehandel.
• Barn har en lavere terskel, og barnets beste er et grunnleggende hensyn.
• Innvandringsregulerende hensyn kan veie mot deg, og tillatelsen kan gis med begrensninger.
• Avslag fra UDI kan påklages til UNE innen tre uker.