Får barn som har bodd lenge i Norge bli?

Hvor reglene står

Utgangspunktet er utlendingsloven § 38: Det kan gis oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, selv om de øvrige vilkårene ikke er oppfylt. For barn gjelder to tilleggsregler. Tredje ledd sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, og at barn kan få tillatelse selv om situasjonen ikke har et slikt alvor at en voksen ville fått det. Utlendingsforskriften § 8-5 er skrevet spesielt for barns saker.

Det betyr ikke at et barn som har bodd lenge i Norge har rett til å bli. Tillatelsen er skjønnsmessig, og UDI foretar en totalvurdering. Men terskelen er lavere for barn, og tilknytning til Norge har et eget fotfeste i forskriften.

Tilknytningen skal tillegges særlig vekt

Forskriften § 8-5 første ledd sier at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt. Lengden på oppholdet i Norge, sammenholdt med barnets alder, skal være et grunnleggende hensyn. Fem år er en stor del av livet til et barn på seks, men en liten del av livet til en tenåring. Derfor teller alderen med.

I tillegg skal blant annet disse forholdene vektlegges:

• barnets behov for stabilitet og kontinuitet
• hvilke språk barnet snakker
• barnets psykiske og fysiske helse
• barnets tilknytning til familie, venner og nærmiljø, både i Norge og i hjemlandet
• barnets omsorgssituasjon i Norge og ved retur
• den sosiale og humanitære situasjonen ved retur

Ingen av disse avgjør saken alene. Et barn som snakker norsk som førstespråk, går på skole og har en vennekrets her, og som knapt kan språket i foreldrenes hjemland, står sterkere enn et barn som har beholdt språk og nettverk der.

Ingen fast grense for botid

Det finnes ingen bestemmelse som angir et bestemt antall år som gir rett til å bli. Forskriften og loven bruker ikke slike tall for barn generelt. Hvor lenge barnet har bodd her, er derfor ett tungt moment i en helhetsvurdering, ikke en frist. Hva som regnes som «lenge», varierer med barnets alder og omstendighetene ellers.

Det spiller også en rolle hvorfor oppholdet har vart. Ifølge Store norske leksikon kan det telle at utlendingen uforskyldt har vært her lenge uten at saken er endelig avgjort. Hvem som har skyld i at oppholdet ble langt, kan altså få betydning.

Innvandringsregulerende hensyn: foreldrenes opptreden

Etter § 38 fjerde ledd kan det legges vekt på innvandringsregulerende hensyn. For barn gir forskriften § 8-5 noen eksempler:

• Som tungtveiende regnes at foreldrene aktivt har motarbeidet å få avklart egen identitet etter ankomst, og at de har begått alvorlige straffbare handlinger.
• Som mindre tungtveiende regnes ulovlig opphold, at utreisefristen er oversittet, og at foreldrene ikke har klart å sannsynliggjøre identiteten.

Forskjellen er viktig. Det er foreldrenes valg som blir stilt opp mot barnets interesser, og barnet har ikke selv skyld i dem. Reglene gjør derfor at noen former for dårlig opptreden veier mindre enn andre.

Barnets beste og balansen

Forskriften sier at jo sterkere barnets tilknytning er, desto mer skal det til for å legge avgjørende vekt på innvandringsregulerende hensyn. Ved avveiningen skal et avslag dessuten være forsvarlig ut fra hensynet til barnets beste. Dette er en tydelig føring: UDI kan ikke avslå uten å ha vurdert hva et avslag betyr for barnet.

Gis det en tillatelse, kan den ha begrensninger etter § 38 femte ledd, for eksempel kortere varighet. Er det tvil om identiteten, kan UDI gi en begrenset tillatelse.

Hvis UDI avslår

Du kan klage til Utlendingsnemnda (utlendingsloven § 76). Fristen er tre uker fra vedtaket kom frem. Er avslaget endelig og barnet fortsatt er her, kan det være aktuelt å be om omgjøring. Da bør du vise til nye forhold, for eksempel at barnet har bodd her enda lenger eller har fått en alvorlig sykdom.

Kort oppsummert

• Barn kan få opphold etter § 38 på grunn av tilknytning til Norge, men det er ingen automatikk.
• Forskriften sier at barns tilknytning skal tillegges særlig vekt, og at oppholdstiden sett mot alderen er et grunnleggende hensyn.
• Det finnes ingen fast botid som gir rett til å bli.
• Foreldrenes opptreden, som falsk identitet eller alvorlige lovbrudd, kan veie tungt mot barnet. Oversittet utreisefrist veier mindre.
• Avslag kan påklages til UNE innen tre uker.