Hvorfor tar politiet fingeravtrykk når jeg søker oppholdstillatelse?

To grunner: identitetskontroll og oppholdskort

Fingeravtrykk er en del av søknaden din om oppholdstillatelse av to grunner. Den første er at utlendingsmyndighetene skal kunne være sikre på hvem du er. Utlendingsloven § 100 sier at det for identifisering og verifisering av identitet kan opptas ansiktsbilde og fingeravtrykk av en utlending som søker oppholdstillatelse, og av blant annet den som får avslag eller innvilget tillatelse. Utlendingsforskriften § 18-1 går lenger og sier at slike opplysninger skal opptas og lagres av den som søker oppholdstillatelse, så langt det er mulig.

Den andre grunnen er oppholdskortet. Utlendingsloven § 64 a sier at midlertidig og permanent oppholdstillatelse skal dokumenteres med et Schengen-standardisert oppholdskort med elektronisk lagret biometri. Kortet har altså ansiktsbilde og fingeravtrykk lagret i en brikke. For å lage kortet skal det innhentes og lagres biometri av alle utlendinger over seks år, med mindre opplysningene allerede er lagret (utlendingsloven § 100 a).

Pass og andre dokumenter kan forfalskes eller lånes bort, mens fingeravtrykk knytter tillatelsen til én bestemt person. Det er forklaringen på at kravet gjelder alle som søker, uansett land og type tillatelse.

Hva politiet gjør med fingeravtrykkene

Etter at fingeravtrykkene er tatt, registreres de i utlendingsregisteret. UDI er behandlingsansvarlig, og Kripos er databehandler (forskriften § 18-2). Samtidig som fingeravtrykket registreres, skal det søkes i to registre:

• Utlendingsregisteret, for å undersøke om du allerede er registrert med samme eller en annen identitet.
• Det alminnelige fingeravtrykkregisteret, for å undersøke om du er ettersøkt i Norge eller et annet land.

Er det grunn til å tro at du har bodd i et annet land enn hjemlandet før du kom til Norge, kan fingeravtrykket sendes til det landets myndigheter for søk der. Det står i forskriften § 18-3. For EØS-borgere gjelder egne regler.

Politiet kan ved senere kontroll be om nye fingeravtrykk for å sammenligne med utlendingsregisteret eller med fingeravtrykkene i oppholdskortet (utlendingsloven § 100 b). Slike nye opplysninger skal slettes så snart identiteten er verifisert.

Kan fingeravtrykkene brukes i en straffesak?

Ja, men under begrensninger. Etter § 100 kan opplysninger i registeret utleveres til politiet i forbindelse med etterforskning av handlinger som samlet kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Ansiktsbildet kan i tillegg utleveres til politiet til enkelte andre formål, som å finne en savnet person eller identifisere en person som skal pågripes.

Forskriften § 18-3 begrenser dette for den som blir norsk. Fingeravtrykk fra personer som har fått norsk statsborgerskap, kan ikke utleveres til politiet til bruk i straffesaker etter § 100 annet ledd.

Hvor lenge oppbevares fingeravtrykkene?

Hovedregelen i forskriften § 18-4 er at fingeravtrykk skal slettes 20 år etter siste registrering i utlendingsregisteret. For utviste med tidsbegrenset innreiseforbud gjelder 20 år etter endelig vedtak, hvis vedtaket er iverksatt. Er du utvist med varig innreiseforbud, slettes fingeravtrykkene når lagring ikke lenger er nødvendig for formålet.

Den som har oppholdskort med biometri, har rett til innsyn i personopplysningene som er lagt inn i kortet, og kan kreve uriktige opplysninger rettet eller slettet (§ 100 a fjerde ledd).

Kan jeg si nei?

Du har plikt til å medvirke til opptak av biometri. Det står både i § 100 a og § 100 b. Nekter du, kan søknaden avslås fordi den ikke er fremmet i samsvar med kravene, jf. forskriften § 10-2. I tillegg kan politimesteren, eller den politimesteren gir fullmakt, avgjøre at fingeravtrykk og ansiktsbilde skal tas med tvang. Du kan da kreve at rettmessigheten av tvangsinngrepet bringes inn for retten, og politiet skal gjøre deg kjent med denne retten.

Er fingeravtrykkene og ansiktsbildet ditt allerede registrert, kan nytt opptak unnlates hvis det ikke er behov for ny registrering (forskriften § 18-1).

Noen grupper er unntatt. Barn under seks år gir ikke fingeravtrykk. UDI kan dessuten fastsette unntak for diplomater og lignende grupper.

Kort oppsummert

• Fingeravtrykk og bilde tas for å kontrollere identiteten din og for å lage oppholdskortet, som har biometri lagret i en brikke.
• Hjemlene er utlendingsloven § 100 for søknaden og § 100 a for kortet, og utlendingsforskriften § 18-1.
• Opplysningene registreres i utlendingsregisteret og sjekkes mot ettersøkt-registeret.
• Fingeravtrykkene slettes som hovedregel 20 år etter siste registrering, og du har rett til innsyn i opplysningene i kortet.
• Du har plikt til å medvirke, og barn under seks år gir ikke fingeravtrykk.