Første møte med utlendingsforvaltningen: dette skjer

Hvem gjør hva i den første søknaden

Utlendingsdirektoratet (UDI) avgjør de fleste søknader om oppholdstillatelse. Politiet og de norske utenriksstasjonene avgjør ikke saken din, men tar imot søknaden, sjekker at den er riktig utfylt og at du har lagt ved det som kreves. Klager på vedtak fra UDI behandles av Utlendingsnemnda (UNE). Dette står i utlendingsloven § 76: vedtak fra politiet og utenriksstasjoner kan påklages til UDI, og vedtak fra UDI i første instans kan påklages til UNE.

Hvor du møter opp, avhenger av hvor du er:

• Søker du fra utlandet, leverer du søknaden gjennom norsk utenriksstasjon i landet du er borger av, eller i landet der du har hatt oppholdstillatelse de siste seks månedene. Mange steder tar et eksternt søknadssenter imot dokumentene på vegne av ambassaden.
• Søker du fra Norge, fremmer du søknaden elektronisk til utlendingsforvaltningen eller ved personlig fremmøte hos politiet i distriktet der du bor.
• Er du arbeidstaker, kan en arbeidsgiver søke for deg med skriftlig fullmakt. Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) kan i noen saker ta imot søknaden.

Dette følger av utlendingsforskriften § 10-2. Hvem som skal ta imot nettopp din søknad, finner du på UDIs sider for den tillatelsen du skal søke.

Hovedregelen: tillatelsen skal være gitt før du reiser inn

Utlendingsloven § 56 sier at første gangs oppholdstillatelse skal være gitt før innreise. Derfor søker de fleste fra hjemlandet eller landet der de bor. Retten til å søke asyl er ikke begrenset av regelen.

Det finnes unntak. Forskriften § 10-1 lar blant annet faglærte arbeidstakere og sesongarbeidere søke etter innreise, og noen familiemedlemmer kan søke fra Norge. Utlendingsmyndighetene kan også i enkelttilfeller gjøre unntak når sterke rimelighetsgrunner taler for det. For å søke fra Norge må du ha lovlig opphold. Oppfyller du ikke vilkårene for å søke fra riket, avslås søknaden på det grunnlaget.

Slik forbereder du deg før oppmøtet

De fleste søknader starter på nett. Du registrerer søknaden på udi.no, betaler gebyret og får en kvittering. Deretter må du bestille time hos politiet, SUA eller søknadssenteret/ambassaden. Du kan ikke kontakte UDI for å bestille time. Det er bare oppmøtestedet som har tilgang til sin kalender.

Noen punkter UDI selv trekker frem:

• Du må bestille time hos politiet nærmest der du bor eller skal bo. Du kan ikke velge et annet distrikt fordi ventetiden er kortere.
• Har du valgt feil oppmøtested etter at du sendte inn, kan det ikke endres. Du må sende en ny søknad og be politiet om å få tilbake gebyret på den første.
• Hver person må bestille sin egen time, også barn.
• Noen søknader sendt med eID, som BankID, krever ikke time. Det gjelder blant annet fornyelse av arbeidstillatelse og studietillatelse for personer over 18 år.

Sjekklisten for din type søknad forteller hvilke dokumenter du må ha med. Ta med originalene. Pass eller annet godkjent legitimasjonsdokument skal du som hovedregel kunne vise frem, fordi du må dokumentere identiteten din.

Hva skjer på oppmøtet hos politiet eller ambassaden

Oppmøtet tar normalt kort tid. Den som tar imot søknaden, sjekker at skjemaet er riktig utfylt og at nødvendige vedlegg er med. Identiteten din kontrolleres mot passet. Dokumentasjonen på gebyret må være i orden før saken kan behandles, jf. forskriften § 10-6.

Du må regne med å gi ansiktsbilde og fingeravtrykk. Utlendingsloven § 100 lar myndighetene registrere biometri fra den som søker oppholdstillatelse, og forskriften § 18-1 sier at det skal gjøres så langt det er mulig. Hvorfor kravet finnes og hva som skjer med opplysningene, er forklart i en egen artikkel.

For søknader som ikke kan fremmes på nett, for eksempel søknad om oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, leveres papirskjema. Oppmøtestedet er da politiet.

Politiet kan kreve at du møter personlig også senere i saken. Etter utlendingsloven § 83 kan politiet og UDI pålegge deg å møte for å gi opplysninger som kan ha betydning for vedtaket.

Når gjelder søknaden som levert?

Søknaden regnes ikke som levert når du har fylt ut skjemaet på nett. Skal du levere dokumentene hos politiet, regner UDI den som levert når du har møtt opp til avtalt time og gitt fra deg dokumentene. Har du søkt elektronisk med eID og kan laste opp dokumentene, er søknaden levert når du har betalt gebyret, lastet opp dokumentene og sendt inn søknaden. Hva dette betyr når en frist nærmer seg, er behandlet i en egen artikkel.

Barn og familie: egen søknad og egen time

Reiser flere i familien sammen, leverer dere søknadene samtidig, men hver person har sin egen søknad, sitt eget gebyr og sin egen time. Det gjelder også barn. Er søkeren under 18 år, gjelder de samme reglene for fremmøte som for voksne. En voksen kan søke på vegne av den som ikke selv kan fylle ut og skrive under, men må da møte sammen med søkeren. Gebyret varierer med type søknad og alder. Satsene står på udi.no.

Vær nøyaktig med opplysningene

Det du oppgir i søknaden og på oppmøtet, ligger til grunn for vedtaket. UDI kan be deg dokumentere opplysninger du har gitt, og myndighetene kan kreve at du møter personlig for å gi opplysninger (utlendingsloven § 83). Å gi vesentlig uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i en sak etter loven, forsettlig eller grovt uaktsomt, kan straffes med bot eller fengsel inntil seks måneder etter utlendingsloven § 108. Har du mot bedre vitende gitt uriktige opplysninger eller fortiet forhold av vesentlig betydning, kan tillatelsen også tilbakekalles (utlendingsloven § 63). Mangler du et dokument, er det bedre å si fra og forklare hvorfor enn å levere noe som ikke stemmer.

Etter oppmøtet: behandling, vedtak og oppholdskort

UDI behandler saken og kan be om flere dokumenter. Får du avslag, er klagefristen tre uker fra vedtaket kom frem til deg, jf. forvaltningsloven § 29. Klagen sendes til UDI, som kan endre vedtaket selv eller sende saken til UNE.

Får du tillatelse før du reiser inn, har du plikt til å melde deg for politiet på oppholdsstedet senest innen én uke etter innreise (utlendingsloven § 19, forskriften § 4-22). Der gir du biometri til oppholdskortet, hvis det ikke allerede er tatt. Utlendingsloven § 64 a sier at midlertidig og permanent oppholdstillatelse skal dokumenteres med et standardisert oppholdskort. UDI skriver at mange som allerede har gitt fingeravtrykk ved søknaden slipper å møte en gang til. Arbeidstakere som arbeidsgiveren har søkt for på nett, og de som søkte fra utlandet, må fortsatt bestille oppfølgingstime.

Oppholdstiden mot permanent oppholdstillatelse regnes fra da du fikk tillatelsen. Fikk du den før innreise, regnes den fra datoen du meldte deg for politiet (forskriften § 11-2).

Kort oppsummert

• UDI avgjør søknaden om oppholdstillatelse. Politiet og utenriksstasjonene tar imot, kontrollerer identiteten og registrerer biometri, og UNE behandler klager.
• Første gangs tillatelse skal som hovedregel være gitt før innreise, men det finnes unntak, særlig for faglærte og noen familiemedlemmer.
• Søknaden regnes som levert når du har møtt opp og levert dokumentene, eller lastet dem opp med eID.
• Fikk du tillatelse før innreise, må du melde deg for politiet innen en uke etter at du kom.
• Klagefristen på et avslag er tre uker fra vedtaket kom frem til deg.