Innledningsforedraget: slik presenterer du saken for retten

Hva saksøkeren skal si

Innlegget skal være kort og ryddig. Retten har lest stevningen og tilsvaret. Du skal gi dommeren et bilde av saken som gjør det lettere å følge forklaringene som kommer. Den som er saksøker, kan bygge innlegget omtrent slik:

1. Hva saken gjelder, og hva du krever. Si påstanden din: hvilket beløp, eller hvilket resultat, du ber retten dømme.
2. Hva som skjedde, i kronologisk rekkefølge. Bruk dato og fakta.
3. Hvilke rettsregler du bygger på, kort. Ikke gjør dette til en prosedyre.
4. Hvilke dokumenter du vil vise til, og hva de viser.
5. Hvem som skal forklare seg, og hva de vil si noe om.

Dokumentene gjennomgår du her, i stedet for å vente til de dukker opp i en forklaring. Det vitner og parter forteller, tar du ikke fra dem. Det kommer når de forklarer seg.

Hva saksøkte kan si

Saksøkte får anledning til å framstille sitt syn, men innlegget skal fortrinnsvis begrenses til korrigeringer og suppleringer. Har saksøkeren allerede fortalt det samme, trenger du ikke gjenta det. Si hva du er uenig i, hva som mangler, og hvilke bevis du selv vil føre.

Tenk på det som en rask avklaring til dommeren, ikke et nytt innlegg om hele saken. Prosedyren får du anledning til senere, og da kommer du tilbake til argumentene.

Muntlig, men med hjelpemidler

Hovedforhandlingen er muntlig. Du kan likevel bruke hjelpedokumenter til støtte, for eksempel en tidslinje på ett ark eller noen punkter. Etter tvisteloven § 9-14 annet ledd skal slike dokumenter ikke utgjøre bevis uavhengig av det du forklarer, og de skal ikke ha karakter av en skriftlig prosedyre. Er dokumentet så omfattende at motparten trenger tid til å lese det, må det leveres i tide. Ellers kan retten nekte at det brukes, hvis bruken ville forsinke saken.

Du kan altså ikke lese opp et tjue siders manus. Siden retten dessuten kan sette tidsrammer (§ 9-11 annet ledd), bør du lage innlegget så kort at det går fint innenfor.

Hold tiden og unngå gjentakelser

Retten skal sørge for at hovedforhandlingen skjer konsentrert og uten unødig tidsspille, og skal nekte forhandlinger om forhold uten betydning for saken (tvisteloven § 9-13). Unødige gjentakelser kan avskjæres. Har dommeren satt tidsrammer, påser retten at de holdes. Kan retten bestemme en annen rekkefølge enn den som er vanlig, og gjør den det, retter du deg etter det.

I praksis betyr dette at innledningen sjelden bør vare lenger enn noen få minutter i en enkel sak. I en mer omfattende sak kan den ta lengre tid, men da er det normalt avtalt på forhånd i framdriftsplanen.

Ikke ta med nye krav

Det du presenterer, må ligge innenfor det som allerede er meldt til retten. Etter at saksforberedelsen er avsluttet, kan du ikke mot motpartens protest sette fram nye krav, utvide påstanden eller tilby nye bevis uten at vilkårene i § 9-16 er oppfylt. Sluttinnlegget skal etter § 9-10 angi påstanden, påstandsgrunnlagene, rettsreglene og bevisene. Innledningen din bør stemme med det.

Små saker og saker med mye skriftlig materiale

I småkravsaker kan retten forenkle behandlingen, men § 9-15 gjelder tilsvarende, jf. § 10-3 femte ledd. Innledningen er da enda kortere. Er det vesentlige deler av avgjørelsesgrunnlaget skriftlig, kan retten bestemme at partene i stedet skal holde hovedinnlegg med gjennomgåelse av saken og både faktisk og rettslig argumentasjon, umiddelbart etter at retten har klarlagt påstandene.

Kort oppsummert

• Begrepet innledningsforedrag står ikke i loven. Det kalles ofte det, men reglene står i tvisteloven § 9-15.
• Retten klarlegger først påstander og bevis, deretter gir saksøkeren en konsentrert saksframstilling med gjennomgang av dokumentbevisene.
• Saksøkte begrenser seg fortrinnsvis til korrigeringer og suppleringer.
• Hovedforhandlingen er muntlig, og hjelpedokumenter kan ikke bli en skriftlig prosedyre.
• Innledningsforedraget skal ligge innenfor det som er meddelt retten i stevning, tilsvar og sluttinnlegg.