Særmøter i rettsmekling: slik fungerer de
I rettsmekling kan mekleren holde møter med partene hver for seg og samlet. Det bestemmer mekleren i samråd med dere. Særmøtene brukes til å snakke åpent om hva du trenger og hva du kan gi. Mekleren har taushetsplikt om det som foregår, og du kan be om at noe skal holdes fortrolig, men loven sier ikke uttrykkelig hva mekleren kan formidle videre. Derfor bør du avklare det med mekleren før du sier det.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om møter hver for seg
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneTvisteloven § 8-5 første ledd fastslår at rettsmeklingen foregår utenfor rettsmøter. Mekleren bestemmer framgangsmåten i samråd med partene, og det kan holdes møter med partene hver for seg eller samlet. Et slikt møte alene med mekleren kalles ofte et særmøte, og det er det loven beskriver.
Dette skiller rettsmekling fra den meklingen en dommer driver i et vanlig rettsmøte. Der sier § 8-2 at retten ikke skal holde møter med hver part for seg eller motta opplysninger som ikke kan gjøres kjent for alle berørte parter. Rettsmekling har altså en friere form.
Hvorfor mekleren bruker særmøter
I et felles møte sitter ofte begge parter forsvarsberedt. Du vil ikke vise svakhet, og du vil ikke si noe som motparten kan bruke mot deg. Alene med mekleren kan du lettere si hva som egentlig er viktig for deg og hvor grensen din går.
Mekleren skal opptre upartisk og søke å klarlegge partenes interesser med sikte på en minnelig løsning (§ 8-5 tredje ledd). Særmøtene er ofte stedet der det skjer. Mekleren kan stille spørsmål om hva som ligger bak kravet ditt, og kan peke på forslag til løsning. Mekleren kan også drøfte styrke og svakhet i det du har anført, både rettslig og faktisk. Det kan bli ubehagelig å høre, men det er nettopp denne realitetsorienteringen mekling er til for.
Hva som er fortrolig
Spørsmålet mange stiller seg, er om det du sier i et særmøte, kan bli videreformidlet til motparten. Her må en være presis om hva loven sier.
Mekleren og andre som er til stede, har taushetsplikt om det som foregikk under rettsmeklingen (§ 8-6 andre ledd). Partene skal i annen sammenheng bevare taushet om forhold som ble meddelt under forutsetning om taushet. Dessuten kan ikke partene forklare seg om det som kom fram under meklingen, verken i samme sak eller i en annen.
Loven sier derimot ikke uttrykkelig at mekleren aldri kan videreformidle noe fra et særmøte uten ditt samtykke. I praksis er det en klar fordel å spørre mekleren selv. Si tidlig i møtet: «Dette vil jeg at du holder for deg selv.» Eller: «Dette kan du gjerne bruke overfor motparten.» Da er det ikke noen tvil om hva dere har avtalt.
Slik forbereder og bruker du et særmøte
- Tenk gjennom hva du vil si til mekleren som du ikke vil si i felles møte.
- Avklar først hva mekleren kan bringe videre og hva som skal bli mellom dere.
- Vær ærlig om hva du helst vil ha, hva du kan leve med, og hvorfor.
- Spør mekleren hva hun mener om styrkene og svakhetene i sakene. Du kan ta svaret med deg inn i vurderingen.
- Husk at du fortsatt har siste ordet: du kan avslå ethvert forslag.
Du kan også ha med deg en prosessfullmektig til meklingen (§ 8-5 andre ledd), men du skal møte selv. Det gjelder også ved særmøte.
Ingeborg og Ali i sameiet
Ingeborg Nygård og Ali Hassan er uenige om en felles bod i et sameie. Ingeborg har hevdet at Ali har bygd om boden uten samtykke og krever at den settes tilbake, eller 35 000 kroner i erstatning. Saken er til rettsmekling.
I felles møte gjentar begge det de har skrevet i prosesskriftene. Mekleren tar så Ingeborg alene. Der sier hun at hun egentlig ikke bryr seg om boden, men er irritert over å ikke ha blitt spurt. Hun sier også at hun kan godta 15 000 kroner hvis Ali beklager. Hun ber mekleren om å ikke nevne tallet 15 000 til Ali, men gjerne si at hun er åpen for en lavere sum.
Mekleren snakker deretter med Ali, som sier han har hatt dårlig samvittighet og er villig til å betale 10 000 hvis saken ender her. Tilbake i felles møte foreslår mekleren at Ali beklager og betaler et beløp mellom 10 000 og 15 000 kroner. Plutselig er partene nærmere hverandre enn før. Hva som ble sagt i særmøtene, kan ingen av dem forklare seg om i en eventuell senere sak, fordi bevisforbudet gjelder.
Hva du bør vite til slutt
Særmøter er ikke obligatoriske. Mekleren velger i samråd med deg og motparten om det skal brukes. Foregår meklingen i vanlig rettsmøte etter § 8-2, gjelder det forbud som nevnt over. Kommer dere til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik og føres inn i protokollen for rettsmeklingen (§ 8-5 sjette ledd).
Kort oppsummert
- Mekleren kan holde møter med partene hver for seg eller samlet, og bestemmer framgangsmåten i samråd med dem (§ 8-5).
- Slike særmøter er tillatt i rettsmekling, men ikke i den meklingen dommeren driver i vanlig rettsmøte (§ 8-2).
- Mekleren har taushetsplikt, og partene kan ikke forklare seg om meklingen senere (§ 8-6).
- Loven sier ikke uttrykkelig hva mekleren kan formidle videre: avklar det før du sier noe sensitivt.
- Du bestemmer selv om du vil godta et forslag.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.