Må forliket i rettsmekling bygge på hva loven sier?
Nei, et forlik i rettsmekling trenger ikke bygge på hva loven eller en dom ville gitt. Tvisteloven stiller ikke noe slikt krav, og mekleren skal søke å klarlegge partenes interesser med sikte på en minnelig løsning. Forliket kan derfor inneholde ting en domstol ikke kunne pålagt. Grensen går ved offentlige hensyn som begrenser partenes rådighet over saken, og forliket må være tydelig nok til å kunne gjennomføres.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mekleren skal se på interesser, ikke bare jus
En dom svarer på ett spørsmål: hvem har rett etter loven? Rettsmekling spør om noe annet. Tvisteloven § 8-5 tredje ledd sier at mekleren skal opptre upartisk og søke å klarlegge partenes interesser i tvisten, med sikte på en minnelig løsning. Interessene dine er det du faktisk trenger eller ønsker, og det kan være noe helt annet enn det du har krevd i stevningen.
Mekleren kan dessuten peke på forslag til løsning og drøfte styrke og svakhet i partenes argumentasjon, både faktisk og rettslig. Det betyr at jussen er en del av samtalen. Den er et utgangspunkt, men den setter ikke en grense for hva dere kan bli enige om.
Hva forliket kan inneholde
Loven oppstiller ikke noe vilkår om at forliket skal ligge nær det en dom ville blitt. Det er heller ingen regel om at løsningen skal være «rimelig» etter en objektiv målestokk. Partene bestemmer selv.
Det åpner for løsninger en domstol ikke kan gi. En dom kan i hovedsak bare tilkjenne krav og pålegge handlinger som loven gir grunnlag for. I et forlik kan dere avtale en betalingsplan over flere år, at noen skal levere en tjeneste i stedet for penger, en unnskyldning, en ny avtale om hvordan dere skal forholde dere framover, eller at hver bærer sine kostnader.
Du kan også bli enige om en mellomløsning selv om du mener at du ville vunnet fullt ut. Da veier du risiko, tid og kostnader opp mot sikkerheten i en avtale.
Grensene for hva dere kan avtale
Forliket i rettsmekling kan inngås som rettsforlik, som føres inn i protokollen (§ 8-5 sjette ledd). For rettsforlik gjelder § 19-11. Retten skal påse tre ting.
- At forliket nøyaktig angir det partene er enige om.
- At forliket ikke er i strid med offentlige hensyn som begrenser partenes rådighet i saken.
- At det er fastsatt en oppfyllingsfrist, hvis forliket skal kunne fullbyrdes.
Rådighetsbegrensningen står i § 11-4. Den gjelder blant annet saker om personstatus og barns rettsforhold etter barneloven. Der kan ikke partene avtale seg bort fra det som er best for barnet. I en vanlig pengetvist eller en tvist mellom naboer er rådigheten derimot stor.
Har forliket ikke noen bestemmelser om sakskostnader, skal retten på begjæring fra partene avgjøre spørsmålet etter skjønn (§ 19-11 fjerde ledd). Er dere enige om at hver bærer sine, bør det stå uttrykkelig i forliket.
Før forliket inngås, skal partene orienteres om virkningen av rettsforlik. Et inngått rettsforlik er bindende. Se også rettsforlik: bindende og endelig.
Lena og leieboeren
Lena Brekke har leid ut en tomannsbolig til Thomas Aasen, som flyttet ut og etterlot seg skader. Hun krever 120 000 kroner. Thomas mener skadene er slitasje og tilbyr ingenting. I rettsmekling kommer det fram at Thomas nylig har mistet jobben og ikke kan betale mye, men at han er snekker.
En dom ville gitt Lena et beløp eller ingenting. Forliket blir annerledes. Thomas utbedrer vinduene og terrassen selv over to måneder, og betaler 15 000 kroner i tillegg i tre rater. Lena frafaller resten, og de bærer hver sine sakskostnader. Dette er en løsning ingen domstol ville ha pålagt, men begge synes den er bedre enn å vente på en hovedforhandling.
I forliket skrives det inn nøyaktig hva Thomas skal gjøre, innen hvilken dato, og hva som skjer hvis han ikke gjør det. Retten påser at oppfyllingsfristen er satt.
Hvis dere ikke blir enige
Et forslag du ikke vil ha, kan du la ligge. Rettsmekling binder ingen til å inngå forlik. Blir ikke saken avsluttet under meklingen, fortsetter behandlingen ved domstolen (§ 8-7). Det du sa under meklingen, kan ikke brukes som forklaring i den videre saken, og en dommer som har meklet, kan som hovedregel ikke dømme.
Hvordan vurdere et forslag
Mekleren kan gi uttrykk for hva som er sterkt og svakt i saken din. Bruk det. Spør deg selv hva du faktisk sitter igjen med i hvert utfall: et tap i retten, en seier som koster mye tid, eller en avtale i dag.
Sammenlign også med kostnadene ved å gå videre. Taper du en sak, risikerer du å måtte betale motpartens sakskostnader. Forliket kan avgjøre dette med en enkel setning.
Kort oppsummert
- Loven krever ikke at et forlik i rettsmekling bygger på hva en dom ville blitt.
- Mekleren skal klarlegge partenes interesser og kan drøfte styrke og svakhet i argumentene (§ 8-5).
- Forliket kan inneholde ting en domstol ikke kan pålegge, som betalingsplan, arbeid eller unnskyldning.
- Grensen går ved offentlige hensyn som begrenser partenes rådighet (§ 11-4) og kravet om at forliket er nøyaktig og kan gjennomføres (§ 19-11).
- Har forliket ikke bestemmelser om sakskostnader, avgjør retten dem etter skjønn hvis partene ber om det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.