§ 10-3. Midlertidig forføyning: rettens pålegg til tollen

Vareførselsloven·LOV-2022-03-11-9

Kort oppsummert

Retten kan pålegge tollen å stanse varer ved midlertidig forføyning etter tvisteloven.
Forføyningen angir varene og tidsrommet, og retten gir tollen beskjed, om nødvendig først etter at sikkerhet er stilt.
Tollen skal deretter lete etter de angitte varene som meldes til tollbehandling.
Departementet kan gi forskrift om tollens kontroll.

Lovteksten ordrett

§ 10-3. Midlertidig forføyning

(1) I midlertidige forføyninger til sikring av immaterialrettigheter etter tvisteloven § 34-7 skal det angis hvilke varer tollmyndighetene skal holde tilbake og i hvor lang tid tollmyndighetene skal søke å avdekke slike varer. Retten underretter tollmyndighetene om forføyningen. Er saksøkeren pålagt å stille sikkerhet for mulig erstatning til varens eier eller mottaker, underrettes tollmyndighetene først når saksøkeren har stilt sikkerhet. I underretningen skal retten ta med de tilleggsopplysninger om varene som den har kjennskap til og som kan hjelpe tollmyndighetene til å avdekke varer som skal holdes tilbake.

(2) Når tollmyndighetene har mottatt underretning fra tingretten om å holde angitte varer tilbake fra frigjøring, skal tollmyndighetene søke å avdekke slike varer som mottas til tollbehandling.

(3) Departementet kan gi forskrift om tollmyndighetenes kontroll av varer som skal holdes tilbake til sikring av immaterialrettigheter.

Kilde: Lovdata — Vareførselsloven § 10-3

Hva betyr dette?

Paragrafen handler om den andre veien inn til tollens tilbakehold: en avgjørelse fra retten. En midlertidig forføyning er en foreløpig avgjørelse som skal sikre en rettighet mens striden pågår. Etter tvisteloven kan retten bestemme at tollen skal stanse varer under tollkontroll. Retten kan gjøre det selv om mottakeren er ukjent, uten muntlig forhandling, og uten å sette frist for saksøkeren til å reise søksmål. Fra tollen stanser varene, regnes mottakeren som saksøkt.

Forføyningen skal si hvilke varer tollen skal stanse, og hvor lenge tollen skal lete etter dem. Retten gir tollen beskjed. Er saksøkeren pålagt å stille sikkerhet for mulig erstatning til eieren eller mottakeren av varene, gis beskjeden først når sikkerheten er stilt. Retten skal ta med det den vet om varene, dersom det kan hjelpe tollen å finne dem.

Har tollen fått beskjed fra tingretten om å holde bestemte varer tilbake, skal den lete etter slike varer som meldes til tollbehandling. Departementet kan gi forskrift om tollens kontroll av varer som skal stanses for å sikre immaterialrettigheter.

Sammenlign med vedtak om bistand i § 10-2. Der kommer initiativet fra rettighetshaveren, og tollen treffer selv vedtaket. Her er det retten som avgjør, men begge veiene ender med at tollen leter etter angitte varer i et angitt tidsrom. Når tollen har funnet varer, skal den etter § 10-4 straks varsle rettighetshaveren og mottakeren, og ved en forføyning skal også tingretten varsles. Reglene i § 10-5 gir tollen en adgang til å varsle og stanse varer i opptil fem virkedager også før noen forføyning eller vedtak finnes.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i vareførselsloven →