Vitneavhør i en sivil sak: rekkefølgen og reglene
I en sivil sak avhøres vitnet først av parten som har innkalt det, deretter av de andre partene og til slutt av retten. Vitnet forklarer seg muntlig, og bør normalt først gi en sammenhengende framstilling før detaljspørsmålene kommer. Før forklaringen formaner retten vitnet til å si sannheten, og vitnet bekrefter det med en forsikring. Retten kan gripe inn hvis avhøret går galt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som skjer før første spørsmål
Vitneavhøret er et eget ledd i hovedforhandlingen. Etter at partene har forklart seg, kommer vitnene på rad, jf. tvisteloven § 9-15. Vitnene avhøres enkeltvis. De skal ikke følge forhandlingene før de selv er avhørt, med mindre begge parter samtykker og retten finner det ubetenkelig (§ 24-6). Derfor venter vitner ofte utenfor rettssalen til de blir ropt inn. Retten kan også stille vitner mot hverandre når forklaringene gir grunn til det, slik at to som husker en hendelse ulikt, svarer på de samme spørsmålene.
Et vitne trenger ikke alltid sitte i rettssalen. Etter tvisteloven § 21-10 kan vitner avhøres via fjernavhør når det er hensiktsmessig og forsvarlig, og partene får først uttale seg. Selve avhøret følger da de samme reglene.
Unntaket er et vitne som i vesentlig grad har bistått en part i det forholdet saken gjelder. Et slikt vitne får som regel være til stede under hele forhandlingen hvis parten ber om det.
Rekkefølgen på spørsmålene
Hovedregelen står i tvisteloven § 24-9 første ledd. Parten som har innkalt vitnet, avhører først. Så følger de andre partene, og til slutt retten. Vitner som retten selv har innkalt, avhøres først av retten, men retten kan overlate det til partene.
En part som ikke vil stille spørsmål selv, kan kreve at retten avhører vitnene for ham. Det kan være en reell hjelp for den som fører saken uten prosessfullmektig.
I praksis kaller man ofte første runde for hovedavhør og andre runde for motavhør. Loven bruker ikke de ordene, men rekkefølgen er den samme. Retten kan stille oppklarende spørsmål til slutt og kan også gripe inn underveis.
Hvordan vitnet forklarer seg
Vitnet skal forklare seg muntlig. Loven sier at vitnet normalt bør gi en sammenhengende forklaring om hele eller deler av saksforholdet før mer detaljerte spørsmål stilles. Det betyr at første spørsmål ofte er åpent, for eksempel «Fortell hva du så den kvelden».
Vitnet kan bruke notater som støtte for hukommelsen. Da må vitnet opplyse når, av hvem og til hvilket formål notatet ble laget. Er det lagt fram en skriftlig forklaring etter tvisteloven § 21-12, kan vitnet vise til den. Vitnet må likevel svare på spørsmål fra partene og retten.
Spørsmål som ikke er tillatt
Retten skal sørge for at avhøret gir en klar og sannferdig forklaring, og at det tas hensyn til vitnet. To grenser står i § 24-9 fjerde ledd:
- Spørsmål som ved innhold eller form innbyr til svar i en bestemt retning, må ikke stilles. Et eksempel er «Du så vel at bilen kjørte for fort?» Unntaket er når spørsmålet brukes til å prøve påliteligheten av noe vitnet har sagt tidligere, eller andre særlige grunner gjør det forsvarlig.
- Spørsmål som ikke angår saken, skal avvises.
Foregår avhøret på en utilfredsstillende måte, kan retten overta det etter femte ledd. Retten kan også beslutte at en part eller andre må forlate rettssalen mens vitnet forklarer seg, når det er særlig grunn til å tro at vitnet ellers ikke vil forklare seg uforbeholdent. Retten sørger da for at partens spørsmål likevel blir stilt.
tvist om en bruktbil
Henrik har saksøkt Jelena etter et bilkjøp og mener bilen hadde skjulte mangler. Han har innkalt mekanikeren Tobias som vitne. Retten spør først Tobias om navn, jobb og forhold til partene. Tobias forklarer at han kjenner Henrik fra før, men ikke har noen økonomisk interesse i saken. Retten formaner ham og tar forsikringen.
Henrik avhører først. Han ber Tobias fortelle hva han fant da han undersøkte bilen. Tobias forklarer sammenhengende i noen minutter. Så følger Henriks oppfølgingsspørsmål om datoen, om verkstedets rapport og om hva som var årsaken til lyden fra motoren.
Jelenas prosessfullmektig avhører deretter. Hun spør om Tobias har sett bilen før salget, og får svaret nei. Til slutt spør dommeren om en detalj i rapporten. Hvis Jelenas side stiller et spørsmål av typen «Er det ikke slik at feilen kan ha oppstått etter overtakelsen?», kan Henrik protestere fordi spørsmålet legger svaret i munnen på vitnet. Retten avgjør om spørsmålet skal tillates.
Kort oppsummert
- Ved vitneavhør i en sivil sak avhøres vitnet først av parten som har innkalt det, så av de andre partene og til slutt av retten.
- Retten innleder med spørsmål om vitnets identitet og forhold til partene, formaner vitnet og tar forsikringen.
- Vitnet forklarer seg muntlig og bør normalt starte med en sammenhengende forklaring.
- Ledende spørsmål og spørsmål som ikke angår saken er som hovedregel ikke tillatt.
- Retten kan overta avhøret og kan beslutte at parter eller andre må forlate rettssalen under forklaringen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.