Slik avhører du et vitne når du fører saken selv
Når du fører saken selv, avhører du først de vitnene du har innkalt. Still åpne spørsmål om hva vitnet selv har sett og hørt, og hold deg til temaene vitnet er ført for. Spørsmål som legger svaret i munnen på vitnet, er som hovedregel ikke tillatt, og spørsmål som ikke angår saken, avvises. Ønsker du det, kan du kreve at retten avhører vitnet for deg.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik er avhøret bygget opp
Det er partene som har hovedansvaret for å skaffe bevis i en sivil sak. Det følger av tvisteloven § 11-2. Når du fører saken selv, må du derfor planlegge hva hvert vitne skal bidra med. Allerede i bevistilbudet skal du angi hva beviset skal godtgjøre, jf. tvisteloven § 21-6.
Under hovedforhandlingen avhører du først vitnene du har ført opp. Retten stiller innledende spørsmål om navn, yrke og forhold til partene. Deretter får du ordet. Etter deg kommer motparten, og til slutt retten. Rekkefølgen står i tvisteloven § 24-9 første ledd.
Start åpent og la vitnet fortelle
Loven sier at vitnet normalt bør gi en sammenhengende forklaring før detaljerte spørsmål stilles. Bruk det. Åpningsspørsmålet kan være: «Kan du fortelle hva du så da du kom til huset?» La vitnet fortelle uten å avbryte. Noter underveis hva som mangler.
Etter den første forklaringen stiller du presise spørsmål om detaljene: Hvilken dag var det? Hvor sto du? Hva sa personen? Spørsmål som begynner med hva, hvor, når og hvordan, gir vitnet plass til å forklare. Spørsmål som kan besvares med ja eller nei, gir deg mindre og lyder ofte som om du styrer svaret.
Spørsmål du ikke kan stille
Etter tvisteloven § 24-9 fjerde ledd må spørsmål som ved innhold eller form innbyr til svar i en bestemt retning, ikke stilles. Dette kalles ofte ledende spørsmål. «Du så vel at hun løp over veien?» er et eksempel. Bedre er «Hva gjorde hun?».
Loven nevner to unntak. Du kan stille et slikt spørsmål for å prøve påliteligheten av opplysninger vitnet har gitt før, for eksempel hvis forklaringen i retten avviker fra det vitnet skrev i en melding. Og retten kan tillate det når andre særlige grunner gjør det forsvarlig. Loven skiller ikke mellom første og andre runde med spørsmål, så regelen gjelder for deg både når du avhører ditt eget vitne og når du stiller spørsmål til motpartens.
Spørsmål som ikke angår saken, skal avvises. Det gjelder også om vitnet er hyggelig å snakke med. Retten skal forhindre unødige gjentakelser og hindre at tiden går til forhold uten betydning (tvisteloven § 9-13). Skal du holde deg til det som har betydning for kravet, må du kjenne påstandsgrunnlagene dine.
Hold deg til det vitnet har opplevd
Vitnet skal fortelle det det selv har sett, hørt eller gjort. Mening og gjetning har liten verdi. Hvis vitnet begynner å si hva det tror motparten tenkte, kan du stoppe med et nytt spørsmål: «Hva sa vedkommende da?» Du får da fram det som kan bevises.
Husk også at vitnet kan bruke notater som støtte for hukommelsen. Vitnet må opplyse om hvem som skrev notatet, når og hvorfor. Du bør derfor spørre selv om notatene før motparten gjør det.
Når du vil at retten skal stille spørsmålene
En part kan kreve at retten avhører vitnene for ham. Det står i § 24-9 første ledd. Da er det dommeren som stiller spørsmålene, og du kan si hvilke temaer du ønsker belyst. Dette kan passe for deg som er usikker på å formulere spørsmål, eller når vitnet er under press.
Sier du i stedet at du selv vil avhøre, men oppdager underveis at det ikke går, kan retten overta avhøret. Dommeren skal gripe inn hvis avhøret foregår på en utilfredsstillende måte.
Motpartens vitner
Motparten avhører sine egne vitner først. Etter at motparten er ferdig, får du stille dine spørsmål. Da kan du undersøke hva vitnet faktisk vet, hva det ikke har sett, og om forklaringen stemmer med andre bevis. Ikke prøv å få vitnet til å «innrømme» alt. Noen få presise spørsmål har ofte mer effekt enn mange.
Vitner kan også stilles mot hverandre hvis forklaringene gir grunn til det. Det avgjør retten.
depositum og en vitneforklaring
Marit fører selv en sak mot tidligere utleier Roald, som har beholdt 18 000 kroner av depositumet på grunn av en påstått skade på parketten. Hun har innkalt vennen Eskil Rudi-Hansen, som hjalp henne å flytte og var med på overtakelsen.
Marit åpner: «Kan du fortelle hva du gjorde den dagen vi leverte nøklene?» Eskil forklarer sammenhengende at han bar kasser, at utleier gikk gjennom leiligheten, og at ingen nevnte skader. Marit spør så konkret: «Hvor sto du da utleier så på gulvet i stua?» «Hva sa han?» Hun unngår å spørre «Sa han ikke at alt så fint ut?», for det legger svaret i munnen på vitnet. Når Roalds prosessfullmektig spør om hvordan parketten så ut før innflytting, svarer Eskil at han ikke var med da. Marit lar det stå.
Kort oppsummert
- Når du fører saken selv, avhører du dine egne vitner først, så motparten og retten.
- Start med et åpent spørsmål og la vitnet gi en sammenhengende forklaring før du spør om detaljer.
- Spørsmål som innbyr til svar i en bestemt retning, er som hovedregel forbudt, med unntak for å prøve påliteligheten av tidligere opplysninger.
- Spørsmål som ikke angår saken, avvises, og retten kan overta avhøret.
- Du kan kreve at retten avhører vitnet for deg hvis du ikke vil stille spørsmålene selv.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.