Slik forbereder du et vitne til rettssaken
Du kan forklare et vitne hvordan rettssaken foregår og hvilke temaer det gjelder. Du skal ikke fortelle vitnet hva det skal si, for vitnet skal forklare seg sannferdig om det det selv har sett og hørt. Vitnet må etter anmodning friske opp kunnskapen sin og kan bruke notater som støtte for hukommelsen. Retten kan spørre vitnet om hva som er sagt på forhånd.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Det du kan og ikke kan gjøre med vitnet
Loven har ikke en egen regel som sier nøyaktig hva du får si til et vitne før rettssaken. Rammen følger av hva retten forventer av vitnet: en sannferdig forklaring om egne iakttakelser. Etter tvisteloven § 24-8 formaner retten vitnet til å forklare seg sannferdig og fullstendig, og vitnet må bekrefte det med forsikring.
Det går an å forklare vitnet hvordan en rettssak foregår, hvem som sitter hvor, hvilken rekkefølge spørsmålene kommer i, og hvilke temaer det gjelder. Du kan si når og hvor det skal møte. Du bør ikke fortelle vitnet hvilke svar du ønsker, og du bør ikke gå gjennom en ferdig manus. Et vitne som gjengir en innøvd historie, virker mindre troverdig. Retten kan også spørre om andre forhold som kan ha betydning for å vurdere forklaringen, og kan i den forbindelse spørre om vitnet har snakket med partene.
Innkalling og varsel
Hvem som innkaller vitnet, avhenger av hvem som fører saken. Etter tvisteloven § 13-3 sørger prosessfullmektiger som er advokater, for å innkalle vitnene til sine parter. Retten kan pålegge en part eller en prosessfullmektig uten advokatbestalling å innkalle selv. I andre tilfeller innkaller retten vitnene, og innkallingen forkynnes. Spør retten hva som gjelder i din sak.
Vitner skal om mulig ha én ukes varsel. Fristen kan kortes ned til en dag hvis hensynet til rask saksbehandling krever det, eller det legges til rette slik at vitnet slipper å forsømme viktige gjøremål. Vitnet har møteplikt etter tvisteloven § 24-1. Det er derfor ikke noe du som part kan «avtale bort», selv om du har en god relasjon til vitnet.
I bevistilbudet skal du etter § 21-6 angi hva hvert bevis skal godtgjøre. For et vitne betyr det at du må vite hva vitnet kan bekrefte, før du fører det. Du må derfor ha snakket med vitnet i forkant.
Vitnet skal friske opp kunnskapen sin
Et vitne har plikt til å forberede seg, hvis retten ber om det. Tvisteloven § 24-4 sier at vitnet etter anmodning skal friske opp kjennskapet til saken. Det kan skje ved å gjennomgå bevis vitnet har tilgang til, som regnskap eller møtereferater, og om nødvendig ved å gjøre notater eller ta med gjenstander til retten. Retten kan også pålegge vitnet å ta med dokumenter og andre bevis det plikter å legge fram.
Dette gir deg et saklig grunnlag for å be vitnet om å se over egne e-poster, bilder eller meldinger før dagen. Gi vitnet dokumenter som vitnet selv har skrevet eller mottatt. Vil du at vitnet skal lese noe annet, kan du si fra til retten, slik at motparten kan få vite det.
Notater og skriftlige forklaringer
Vitnet kan bruke notater som støtte for hukommelsen, jf. tvisteloven § 24-9 tredje ledd. Vitnet må da opplyse når, av hvem og til hvilket formål notatet ble laget. Et notat skrevet kort tid etter hendelsen, for eksempel i telefonen samme kveld, har normalt mer å si enn et som er laget kvelden før rettssaken.
En skriftlig forklaring fra vitnet kan føres som bevis hvis partene er enige om det, eller hvis motparten får anledning til å avhøre den som har skrevet forklaringen. Det følger av § 21-12. Vitnet må da møte i rettsmøtet og svare på spørsmål, selv om forklaringen foreligger skriftlig.
Hva som bør gås gjennom med vitnet
En praktisk forberedelse kan inneholde disse punktene:
- hvor og når møtet er, og hvor lenge vitnet må regne med å bli
- at vitnet venter utenfor til det blir kalt inn, siden det etter § 24-6 normalt ikke skal følge forhandlingene før det selv er avhørt
- at vitnet bare skal si det det selv har sett, hørt eller gjort, og si fra når det ikke husker eller ikke vet
- at vitnet kan be om å få spørsmålet gjentatt hvis det ikke forstår
- at vitnet taler til retten, ikke til deg
Vitnet trenger ikke kunne juss og skal ikke prøve å vinne saken for deg. Det skal fortelle hva det vet.
nabotvist om et gjerde
Fredrik har gått til sak mot naboen Sigrun fordi hun rev et gjerde. Han har innkalt tidligere nabo Selma, som så Sigrun rive gjerdet. Fredrik ringer Selma tre uker i forveien og forklarer at saken gjelder gjerdet, at hun vil bli spurt om hva hun så den dagen, og at motpartens prosessfullmektig også kan stille spørsmål. Han sender henne bildene hun selv tok. Hun finner igjen en melding hun skrev til ektemannen samme kveld, og tar den med.
Fredrik sier ikke at hun må huske at gjerdet sto på hans side av grensen. Det er et spørsmål hun ikke har noe grunnlag for å svare på, og hun forklarer bare det hun så. I rettssalen sier hun ærlig at hun ikke husker klokkeslettet, og at meldingen viser kl. 18.40. Det virker troverdig fordi forklaringen er hennes egen.
Kort oppsummert
- Du kan forklare vitnet hvordan avhøret foregår og hvilke temaer det gjelder, men ikke hva det skal svare.
- Vitnet må på anmodning friske opp kunnskapen sin og kan bruke notater, så lenge det opplyser om hvem som skrev dem og hvorfor.
- Vitner skal om mulig ha én uke varsel, og vitnet har møteplikt.
- Skriftlige forklaringer kan føres som bevis bare på bestemte vilkår.
- Et vitne som forklarer seg om egne iakttakelser, virker mest troverdig, og forberedelsen bør hjelpe vitnet til nettopp det.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.