Kan jeg slippe å betale motpartens sakskostnader selv om jeg taper?

Hovedregelen er at taperen betaler

Taper du en sivil sak, er utgangspunktet at du må erstatte motpartens sakskostnader fullt ut. Det følger av tvisteloven § 20-2 første ledd. Men tredje ledd åpner for unntak: motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Du kan altså ha en sjanse, men den er ikke stor. Retten bruker unntaket med varsomhet.

Du får ikke fritak bare fordi du ber om det. Retten ser på saken som helhet og veier hensynene mot hverandre. Det er dessuten du som må få fram hvorfor fritak er rimelig, og det bør skje før saken avsluttes.

De tre forholdene loven peker på

Loven sier at retten legger særlig vekt på tre forhold. Du trenger ikke oppfylle alle. Ett kan være nok, men det må være tungtveiende.

Det første forholdet er at saken var tvilsom, eller ble avklart først etter at den var reist. Retten ser på om det var god grunn til å få saken prøvd. Det kan være at rettsspørsmålet ikke var avklart, at beviset ikke kunne sikres før saken, eller at nye opplysninger kom fram under saksforberedelsen. Hvis det var rimelig å tro at du kunne vinne, taler det for fritak. At du bare var uenig og håpet på det beste, er ikke nok.

Det andre er at vinneren kan bebreides, eller har avslått et rimelig forlikstilbud. Hvis motparten kunne ha unngått saken med litt mer imøtekommenhet, eller ikke svarte på varsel før søksmålet, kan det telle. Det samme gjelder om han avslo et tilbud som lå nær det dommen ble. Hvordan avslåtte forlikstilbud virker inn på kostnadene, er forklart for seg i en egen artikkel.

Det tredje er at saken har velferdsmessig betydning og styrkeforholdet tilsier fritak. Her tenker loven på saker som angår noe som er viktig for den enkeltes livssituasjon, for eksempel bolig eller livsopphold, der den ene parten er en privatperson og den andre et selskap eller det offentlige. Det må være en reell ulikhet mellom partene. Det er altså ikke nok at du har lite penger i seg selv.

Fritaket kan være delvis

Retten trenger ikke velge mellom alt eller ingenting. Loven sier «helt eller delvis». Retten kan for eksempel bestemme at du betaler halvparten av motpartens kostnader, eller bare kostnader til visse deler av saken. Det er slik loven er lagt opp, og en mellomløsning passer når det var forståelig at saken ble reist, men utfallet likevel ble klart.

Fritaket gjelder erstatningsansvaret overfor motparten. Dine egne kostnader til fullmektig og rettsgebyr må du uansett bære selv.

Slik argumenterer du for fritak

Retten avgjør sakskostnadene i dommen, og du får ikke en egen runde etterpå. Det praktiske er derfor å ta opp spørsmålet mens saken pågår:

• Si i sluttinnlegget eller prosedyren at du ber om fritak etter § 20-2 tredje ledd, og begrunn hvilke av forholdene som passer.
• Pek på konkrete grunner: hva som var uklart, når nye bevis kom fram, hva du tilbød motparten før saken.
• Kommenter kostnadsoppgaven til motparten. Retten prøver postene i oppgaven selv om motparten har godkjent dem (tvisteloven § 20-5 femte ledd), men det hjelper om du viser hvilke poster som er for høye. Dyre, uforholdsmessige poster kan kuttes.
• Fortell om forliksforsøk. Skriftlige tilbud du har sendt, er enkle å dokumentere.

Vinner du delvis, gjelder andre regler, og de er forklart i artikkelen om delvis medhold.

Forskjellen på tvilsom og bare uenig

Mange saker er tvilsomme i betydningen at utfallet kunne gått begge veier. Hvis det alene var nok, ville unntaket spist opp hovedregelen. Retten leter derfor etter noe mer: at rettsspørsmålet var uklart, at faktum først ble klarlagt under saken, eller at begge parter hadde gode grunner. En sak der du hadde dokumentene i hånden fra første dag, og likevel valgte å la være å betale, er ikke tvilsom i den forstand.

Når kostnadsavgjørelsen er feil

Mener du at retten har tolket loven feil i kostnadsavgjørelsen, kan avgjørelsen overprøves av ankedomstolen. Blir den ikke overprøvd sammen med resten av saken, kan den ankes for seg, men da prøves bare lovanvendelsen og saksbehandlingen, og bevisvurderingen så langt den bare gjelder kostnadene (tvisteloven § 20-9). Rene skjønnsvurderinger er derfor vanskeligere å få endret.

Hva fritaket ikke gir deg

Fritak betyr at du slipper å erstatte motpartens kostnader. Fritak betyr ikke at motparten må dekke dine. Retten kan i noen situasjoner dekke deler av dine kostnader, men da etter andre regler, som tvisteloven § 20-4. Du bør heller ikke regne med fritak i saker der du har tapt fordi du ikke leverte bevis du kunne levert, eller fordi kravet var åpenbart uholdbart.

I småkravsaker og forliksrådet er sakskostnadene begrenset av egne regler. Der er risikoen allerede lavere, men fritaksregelen gjelder også der.

Kort oppsummert

• Taperen må som hovedregel erstatte motpartens sakskostnader, men du kan slippe å betale hvis retten finner at tungtveiende grunner gjør det rimelig.
• Loven nevner tre forhold: tvilsom sak, bebreidelse mot vinneren eller avslått forlikstilbud, og velferdsmessig betydning med ulikt styrkeforhold.
• Fritaket kan være helt eller delvis.
• Du må selv ta opp spørsmålet i saken og begrunne det konkret.
• Retten gjør unntaket snevert, så ikke regn med det.