Kan motparten kreve sikkerhet for sakskostnader fordi jeg bor i utlandet?
Ja, det kan motparten, hvis du som saksøker bor i utlandet og ikke har bopel i Norge. Er saksøkte bekymret for å ikke få dekket sine kostnader hvis han vinner, kan han kreve at du stiller sikkerhet for sakskostnader i instansen. Bor du i en EØS-stat, kan sikkerhet ikke kreves, og det finnes flere andre unntak. Kravet må settes fram innen den første fristen du har til å uttale deg om sakens realitet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Sikkerhet for sakskostnader når du bor i utlandet
Regelen står i tvisteloven § 20-11. Det er saksøkte som kan kreve sikkerhet, og kravet rettes mot saksøkeren. Poenget er at en vinnende saksøkt skal slippe å lete etter et oppgjør i utlandet hvis saksøkeren taper og skylder sakskostnader.
Det som teller, er bopel, ikke statsborgerskap. En nordmann som har flyttet til Canada og saksøker et norsk selskap, kan bli bedt om å stille sikkerhet. En utenlandsk statsborger som bor i Norge, kan ikke det.
Sikkerheten gjelder bare for kostnadene i den instansen det kreves for. Kommer saken til lagmannsretten, kan motparten kreve sikkerhet på nytt for den instansen.
Unntak: da kan du ikke kreves for sikkerhet
Loven nevner tre grunner til at sikkerhet ikke kan kreves, selv om du ikke bor i Norge:
- Du har bopel i en EØS-stat. Det omfatter EU-landene og dessuten Island og Liechtenstein, ikke for eksempel Storbritannia eller Sveits.
- Det ville stride mot en folkerettslig forpliktelse til å likebehandle parter bosatt i utlandet og parter bosatt i Norge. Avtaler mellom Norge og enkelte land kan ha slik virkning.
- Kravet ville virke uforholdsmessig ut fra sakens art, partsforholdet og forholdene ellers.
Loven utelukker også sikkerhetskrav ved motkrav fra saksøkte etter tvisteloven § 15-1 annet ledd og ved avledet anke (en anke du får rett til fordi motparten har anket). Det samme gjelder i saker der offentlige hensyn begrenser partenes rådighet over saken.
Fristen er kort
Motparten må sette fram kravet innen den første fristen du har til å uttale deg om sakens realitet i instansen (tvisteloven § 20-11 tredje ledd). I en vanlig sak betyr det som regel fristen for tilsvar. Venter motparten lenger, er kravet for sent.
Tenk derfor på muligheten allerede når du reiser saken. Kravet kommer normalt tidlig, ofte sammen med tilsvaret, og du får ikke lang tid til å skaffe en bankgaranti eller et innskudd.
Hvordan retten avgjør, og hva du kan stille
Retten avgjør spørsmålet ved kjennelse og fastsetter størrelsen på beløpet. Det er retten, ikke motparten, som bestemmer hvor mye det skal være. Loven har ingen formel for beløpet, så retten fastsetter det skjønnsmessig. Den ser på hva motparten sannsynligvis vil få i kostnader hvis han vinner.
Sikkerheten må være noe retten godtar. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 3-4 første ledd godtas innskudd i norsk bank, med en erklæring om at pengene ikke kan brukes uten namsmyndighetens samtykke, eller en ubetinget selvskyldnergaranti fra en norsk bank eller et annet foretak med rett til å drive finansieringsvirksomhet.
Stiller du ikke sikkerhet innen fristen retten setter, skal saken avvises. Du mister dermed saken i denne omgang, og må begynne på nytt hvis kravet ikke er foreldet eller på annen måte tapt.
Når du selv er saksøkt og bor i utlandet
Reglene gjelder bare saksøkeren. Blir du saksøkt i Norge mens du bor i utlandet, kan motparten ikke kreve at du stiller sikkerhet for å forsvare deg.
Kostnaden ved å stille sikkerhet
Å stille sikkerhet binder penger eller kreditt. Et innskudd i norsk bank må stå urørt til retten frigir det. En bankgaranti koster normalt et gebyr, og banken vil som regel vurdere kredittverdigheten din. Du må regne med dette i den økonomiske vurderingen av om det lønner seg å gå til sak. Tapper sikkerhetskravet økonomien din, kan det være en grunn til å vurdere et forlik før saken går videre.
Anke og frigivelse
Anke over en kjennelse som pålegger sikkerhet, har oppsettende virkning. Det betyr at du ikke trenger å stille sikkerheten før anken er avgjort. Det samme gjelder anke over en kjennelse som frigir sikkerhet.
Sikkerheten skal frigis hvis det ikke lenger er grunnlag for den. Det kan skje hvis du for eksempel flytter til Norge eller en EØS-stat mens saken pågår, eller hvis saken avsluttes uten at du er pålagt kostnader.
Selma i Dubai
Selma bodde i flere år i Dubai etter at hun flyttet fra Bergen. Hun saksøkte en norsk båtbygger for et skrog med skjulte feil og krevde 600 000 kroner. Båtbyggeren krevde i tilsvaret at hun stilte sikkerhet for sakskostnader.
Selma mente at det ville virke uforholdsmessig, siden hun eide en bolig i Norge. Retten vurderte forholdene samlet og fastsatte et beløp på 150 000 kroner. Selma fikk en frist til å stille sikkerhet. Hun skaffet en ubetinget selvskyldnergaranti fra en norsk bank innen fristen, og saken gikk videre.
Hadde hun bodd i Spania, ville båtbyggeren ikke hatt rett til å kreve sikkerhet i det hele tatt.
Kort oppsummert
- Motparten kan kreve sikkerhet for sakskostnader hvis du som saksøker ikke har bopel i Norge, uavhengig av statsborgerskap.
- Bor du i en EØS-stat, kan sikkerhet ikke kreves, og det finnes unntak for folkerettslige avtaler og uforholdsmessige krav.
- Kravet må settes fram innen den første fristen du har til å uttale deg om realiteten i instansen.
- Retten fastsetter beløpet. Stiller du ikke sikkerhet i tide, avvises saken.
- Kravet rettes mot saksøkeren. Bor du i utlandet og blir saksøkt i Norge, kan du ikke bli bedt om å stille sikkerhet for å forsvare deg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.