Kan jeg få forlenget en frist i en rettssak?

To typer frister

I en rettssak finnes det to typer frister. Den ene typen står i loven. Ankefristen på én måned og fristen for å be om oppfriskning er eksempler. Den andre typen er frister dommeren setter i den enkelte saken, for eksempel fristen for å svare på en stevning, som retten normalt setter til tre uker (tvisteloven § 9-3).

Skillet er viktig fordi forlengelse følger ulike regler. Reglene står i domstolloven § 151.

Når retten kan forlenge en frist den selv har satt

Er du hindret fra å gjøre det fristen gjelder før den går ut, kan retten forlenge fristen hvis du ber om det. Retten kan forlenge både når fristen settes, og mens den løper. Det er du som må begrunne hindringen.

Hva som er nok, vurderer retten konkret. Eksempler på hindringer retten kan godta, er plutselig sykdom, en lengre reise du ikke kunne endre, eller at du ikke har fått tak i dokumentene du trenger. Mangel på tid fordi du ventet med å begynne, er et dårligere grunnlag.

Er fristen først forlenget, kan den ikke forlenges på ny uten at motparten så vidt mulig har fått uttale seg. Den første forlengelsen kan altså retten gi uten å høre motparten, men en ny forlengelse krever at motparten får si sin mening.

Sier partene at de er enige om en lengre frist, binder ikke det retten. Retten må likevel vurdere om vilkårene er oppfylt. Er derimot partene enige om at en frist skal kortes ned, eller har den som har fristen samtykket, kan retten gjøre det. Det gjelder både lovbestemte frister og frister retten har satt.

Slik ber du om mer tid

Skriv til retten så tidlig som mulig, og før fristen går ut. Ta med disse opplysningene:

• saken og saksnummeret
• hvilken frist det gjelder og når den går ut
• hva som hindrer deg, og gjerne dokumentasjon, for eksempel legeerklæring
• hvor lang tid du trenger, helst med en bestemt dato
• om motparten har sagt at de ikke har noe imot det

Venter du til fristen er ute, risikerer du fravær i saken. Et tilsvar som ikke kommer i tide, kan i verste fall føre til fraværsdom. Etter tvisteloven § 16-12 gis oppfriskning bare den som ikke kan bebreides for å ha unnlatt å be om forlengelse i tide.

Lovbestemte frister kan ikke forlenges, med få unntak

For en lovbestemt frist sier § 151 at den bare kan forlenges «hvis det særlig er bestemt ved lov». Ankefristen på én måned er et godt eksempel. Hverken retten eller partene kan avtale en lengre ankefrist i ettertid.

Loven gir noen få unntak. Er det særlig store problemer for partene å holde ankefristen, kan retten allerede når den avsier dommen fastsette en ankefrist på inntil seks uker fra forkynnelsen. Det gjelder bare ved avsigelsen, og er ikke noe du kan be om siden.

Har du oversittet en lovbestemt frist uten å kunne noe for det, er veien oppfriskning. Den gis blant annet når hindringer utenfor din kontroll gjorde det umulig eller uforholdsmessig byrdefullt å gjøre det i tide. Du må be om det innen én måned (tvisteloven § 16-13), og samtidig gjøre det du forsømte, hvis det er mulig. Månedsfristen regnes etter domstolloven § 148.

Hvis retten sier nei

Avslår retten forlengelsen, gjelder den opprinnelige fristen. Du må da levere innen den, selv om du ikke er fornøyd med resultatet. Sier ikke retten noe, bør du ikke gå ut fra at forlengelsen er innvilget. Kontakt rettens kontor, eller sjekk saken i den elektroniske løsningen, før fristen går ut.

Reglene gjelder for begge parter. Ber motparten om mer tid, kan du få uttale deg før retten gir en ny forlengelse etter den første.

Kort oppsummert

• Retten kan forlenge frister den selv har satt, hvis du er hindret og ber om det.
• Lovbestemte frister, som ankefristen, kan bare forlenges hvis loven sier det.
• At motparten er enig i en lengre frist, er ikke nok.
• Er fristen forlenget én gang, må motparten få uttale seg før en ny forlengelse.
• Har du oversittet en lovbestemt frist, kan oppfriskning være mulig innen én måned.