§ 8-7. Namsfogden sender begjæringen til saksøkte
- Saksøkte får begjæringen og to uker på å uttale seg.
- Meddelelsen må nevne kostnader og at salg kan unngås ved å betale innen fristen.
- Løsøret må ikke flyttes ut av landet uten samtykke fra namsfogden etter at begjæringen er forelagt.
- Varslingsfristen kan kortes, eller foreleggelsen unnlates, for å hindre verdiforringelse.
§ 8-7. Foreleggelse av begjæringen for saksøkte
Når namsfogden mener at en begjæring om tvangssalg kan tas til følge, skal den sendes til saksøkte, den som eier eller har tingen. Saksøkte får da en frist på to uker til å si sin mening om ting som betyr noe for gjennomføringen av salget.
Saksøkte blir også bedt om å si fra om rettigheter i tingen som ikke står i Løsøreregisteret eller i begjæringen. Det samme gjelder tilbehør som andre eier, eller som har en egen heftelse. Meddelelsen må dessuten fortelle om kostnadene som er påløpt, og at flere kommer hvis salget blir gjennomført. Saksøkte må også få vite at tvangssalg kan unngås ved å betale kravet med renter og kostnader innen fristen.
Finner namsfogden grunn til det, kan meddelelsen også si når og hvor tingene skal hentes.
Andre ledd setter en flyttesperre. Når saksøkte har fått begjæringen, må tingen ikke føres ut av landet eller til en innretning på norsk kontinentalsokkel uten samtykke fra namsfogden. Meddelelsen må opplyse om dette. Tredje ledd åpner for et unntak fra varselordningen: er det nødvendig for å hindre at tingen taper verdi, kan fristen kortes ned, eller saksøkte kan hoppes over.
Paragrafen kommer etter § 8-6 om hva begjæringen skal inneholde, og før § 8-8, som lar namsfogden sende samme meddelelse til den som kan antas å eie tingen uten å være saksøkt. Når saksøkte og de andre har uttalt seg, eller fristen er ute, avgjør namsfogden etter § 8-9 om salget skal gjennomføres. Konstruert eksempel: saksøkte får begjæringen og betaler kravet med renter og kostnader innen fristen. Da unngås tvangssalget.