§ 11-58. Tilsidesettelse av heftelser under tvangsbruk

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 11-58. Tilsidesettelse av andre heftelser enn pengeheftelser

Saksøkeren kan kreve at retten ved kjennelse setter en etterstående heftelse som ikke er pengeheftelse, til side så lenge tvangsbruken varer dersom rettigheten hindrer en formålstjenlig drift. Avgjørelsen kan ikke treffes før det er gått minst to uker etter at tvangsbrukeren har sendt skriftlig melding til rettighetshaveren om at rettigheten vil bli begjært satt til side.
Rettighetshaveren kan hindre tilsidesettelse ved å utløse saksøkeren eller ved å tilby fullt vederlag for den innskrenkning i bruken som rettigheten medfører. Vederlaget fastsettes av retten. I andre tilfeller kan rettighetshaveren kreve at rettigheten ikke settes til side før utløpet av en frist som er passende etter forholdene, slik at rettighetshaveren kan innrette seg etter kravet om at rettigheten må vike.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-58
Hva betyr dette?

Paragrafen gir saksøkeren en måte å rydde av veien rettigheter som hindrer driften. Saksøkeren kan kreve at retten setter en etterstående heftelse til side så lenge tvangsbruken varer. Heftelsen må ikke være et pengekrav, og den må hindre en formålstjenlig drift.

Rettighetshaveren skal ikke overrumples. Tvangsbrukeren må først gi ham skriftlig beskjed om at det vil bli krevd at rettigheten settes til side, og retten kan ikke avgjøre noe før det er gått to uker. Slik rekker rettighetshaveren å vurdere hva han vil gjøre. Retten avgjør saken ved kjennelse.

Rettighetshaveren har to veier ut. Han kan stanse tilsidesettelsen ved å løse ut saksøkeren, altså betale kravet hans, eller ved å tilby full betaling for den innskrenkningen i bruken som rettigheten fører til. Retten setter vederlaget. Ellers kan rettighetshaveren kreve at rettigheten ikke viker før en passende frist er gått, slik at han får innrettet seg.

Paragrafen hører sammen med reglene om formålstjenlig drift i § 11-57. Begge bygger på at driften skal kunne gå videre uten unødige hindringer, samtidig som rettighetshaveren får en rimelig tid og en økonomisk erstatning å innrette seg etter. Etter den kommer fordelingen av inntektene i § 11-59, regnskapsplikten i § 11-60 og opphør i § 11-61 og § 11-62.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak