§ 11-57. Bestyrerens drift ved tvangsbruk

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 11-57. Formålstjenlig drift

Bestyreren skal sørge for en formålstjenlig drift av formuesgodet. Bestyreren skal dessuten dra forsvarlig omsorg for formuesgodet og holde det forsikret. Ved tvangsbruk som omfatter driftstilbehør som nevnt i panteloven §§ 3-4, 3-8 og 3-9 eller varelager som nevnt i panteloven § 3-11, kan disse verdiene skiftes ut eller selges så langt det er forenlig med en forsvarlig drift.
Bestyreren må ikke inngå avtaler om utleie eller annen bruk av formuesgodet ut over det som er vanlig etter forholdene. En avtale om utleie eller annen bruk kan bare gå ut over den tid som er fastsatt for tvangsbruken dersom det er nødvendig for å oppnå en rimelig avkastning av formuesgodet. Før avtale om utleie eller annen bruk blir inngått, bør panthaverne underrettes dersom avtalen kan ha betydning for deres rett. Ved tvangsbruk av skip og luftfartøy kan bestyreren ikke slutte avtale om bortfraktning eller bortleie for mer enn ett år om gangen uten samtykke av partene. En avtale som er inngått i strid med reglene i leddet her, er likevel bindende overfor godtroende tredjepersoner.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-57
Hva betyr dette?

Ved tvangsbruk drives formuesgodet, og inntektene brukes til å dekke kravene. Det er bestyreren som styrer driften. Paragrafen setter rammene for hva bestyreren skal og ikke skal gjøre. Bestyreren skal drive godtet slik at driften tjener formålet med tvangsbruken, ta forsvarlig vare på det og sørge for at det er forsikret.

Bestyreren kan også bytte ut eller selge deler av det som inngår i driften. Det gjelder utstyr som en næringsdrivende bruker i virksomheten, og varelager, så lenge det er forsvarlig for driften. Panteloven regner maskiner og redskaper som driftstilbehør, mens varelager er beholdninger av råvarer, ferdige varer og handelsvarer. Motorvogner, anleggsmaskiner og landbruksutstyr behandler panteloven som egne grupper.

Bestyreren er bundet av strenge grenser for avtaler. Utleie eller annen bruk må ikke gå utover det som er vanlig for slike formuesgoder. En avtale som løper lenger enn tvangsbruken, er bare tillatt hvis det trengs for å få rimelig avkastning. Før bestyreren inngår en slik avtale, bør panthaverne få beskjed hvis avtalen kan berøre deres rett. For skip og luftfartøy kan bestyreren ikke leie ut eller frakte bort for mer enn ett år av gangen uten at partene samtykker.

Bryter bestyreren reglene, er ikke avtalen automatisk ugyldig. En godtroende tredjeperson (en som ikke visste om bruddet) kan holde seg til avtalen.

Eksempel: En bestyrer selger deler av et varelager som ledd i vanlig drift. Det ligger innenfor. Inngår han en uvanlig langvarig leieavtale uten at det trengs for å få avkastning, går han utenfor rammene. En godtroende leietaker kan likevel være bundet.

Bestyreren oppnevnes av retten, og saksøkeren kan uttale seg om valget og til og med selv oppnevnes. Inntektene går først til drift og vedlikehold, medregnet forsikringspremier. Bestyreren må gi revidert regnskap minst en gang i året. Hindrer en etterstående heftelse som ikke er en pengeheftelse en formålstjenlig drift, kan saksøkeren kreve den satt til side så lenge tvangsbruken varer.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak