§ 11-28. Saksøkerens begjæring om stadfestelse av bud

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86

Kort oppsummert

Medhjelperen legger bud som bør godtas frem for saksøkeren, som raskt må svare.
Saksøkeren må ha saklig grunn for å velge et lavere bud eller gå forbi et likt bud.
En begjæring kan trekkes tilbake frem til budet er stadfestet.
Uteblir begjæringen uten rimelig grunn, kan saken heves.

Lovteksten ordrett

Når medhjelperen har mottatt ett eller flere bud som bør godtas, skal medhjelperen straks forelegge budene for saksøkeren med spørsmål om saksøkeren vil begjære noen av dem stadfestet. Foruten for den opprinnelige saksøkeren skal budene forelegges for den som har trådt inn som saksøker etter § 11-11, og den som har stilling som saksøker etter §§ 11-14 eller 11-15. Saksøkeren skal snarest mulig underrette medhjelperen om stadfestelse begjæres eller om grunnen til at stadfestelse ikke begjæres.

Saksøkeren må ikke uten saklig grunn begjære stadfestelse av et bud når et høyere bud kan stadfestes. Saksøkeren må heller ikke uten saklig grunn forbigå bud fra en etterstående panthaver som har gitt likt bud med en annen. Er saksøkeren i tvil om hvilket av flere bud som skal velges, kan saksøkeren overlate valget mellom disse til tingretten.

Dersom saksøkeren har begjært tvangssalg for flere pantekrav, skal det opplyses hvilket krav som er grunnlag for begjæringen om stadfestelse.

En begjæring om stadfestelse kan trekkes tilbake inntil budet er stadfestet.

Unnlater saksøkeren å begjære stadfestelse i tide, eller oppgir saksøkeren en grunn for ikke å begjære stadfestelse som medhjelperen mener ikke er rimelig, skal medhjelperen straks varsle saksøkeren om forholdet. Unnlater saksøkeren deretter å begjære stadfestelse innen en kort frist medhjelperen har fastsatt, skal medhjelperen underrette tingretten og samtidig varsle saksøkeren om at innsigelser mot at saken heves, må fremsettes direkte for tingretten innen to uker fra avsendelsen av varselet. Etter utløpet av fristen skal retten heve saken dersom saksøkeren ikke hadde rimelig grunn for ikke å begjære stadfestelse.

Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 11-28

Hva betyr dette?

Når medhjelperen har fått inn bud som er verdt å ta imot, går de først til saksøkeren (den som har krevd tvangssalget). Saksøkeren avgjør om noen av budene skal legges frem for retten for stadfestelse, altså rettens godkjenning. Svaret skal komme raskt, enten som en begjæring eller som en forklaring på hvorfor saksøkeren ikke vil. Budene sendes også til de som har trådt inn i saken som saksøker etter § 11-11, og de som har fått saksøkers stilling via § 11-14 eller § 11-15 (fravikelse og omsorg for eiendommen).

Saksøkeren har ikke frie hender. Uten saklig grunn kan en begjæring ikke gjelde et lavere bud når et høyere kan stadfestes. Saksøkeren kan heller ikke gå forbi en panthaver med dårligere plass i køen som har budt likt med en annen. Er saksøkeren usikker på hvilket bud som er best, kan valget overlates til tingretten. Har saksøkeren flere pantekrav i salget, må det oppgis hvilket krav begjæringen bygger på. En begjæring kan trekkes tilbake helt til budet er stadfestet.

Hvis saksøkeren ikke svarer i tide, eller gir en grunn medhjelperen ikke finner rimelig, varsler medhjelperen straks. Kommer det fortsatt ingen begjæring innen en kort frist, går melding til tingretten. Saksøkeren får samtidig beskjed om at innvendinger mot å heve saken må sendes direkte til retten innen to uker. Etter fristen skal retten heve saken hvis saksøkeren ikke hadde rimelig grunn.

Paragrafen ligger midt i kjeden av regler om budene. Før den kommer bindingstid for bud (§ 11-26) og betalingsfristen (§ 11-27). Etter begjæringen sender medhjelperen melding til retten og rettighetshaverne (§ 11-29), og tingretten avgjør om budet stadfestes (§ 11-30). Reglene om medinntreden viser at flere saksøkere kan ha innflytelse.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →