§ 10-1. Tvangsdekning i panterett i andre formuesgoder enn løsøre og fast eiendom

Kapittel 10 er en slags oppsamling. Det gjelder panterett i formuesgoder som verken er løsøre (gjenstander du kan flytte) eller ført inn i et realregister (register som grunnboken). Den som har slik pant, eller pant i en ideell andel (en brøkdel) av et slikt formuesgode, kan be om tvangsdekning: at pantet selges eller brukes til å få kravet betalt. Vilkåret er at panthaveren har et tvangskraftig tvangsgrunnlag. Det betyr at grunnlaget for kravet er slik at namsmyndighetene kan gjennomføre det.

Andre ledd sier at dokumenter som viser rett til å leie eller bo i bolig (adkomstdokumenter) ligger utenfor. De har egne regler i kapittel 12. Tredje ledd viser til § 8-1 andre ledd. Der står det at den som har pant i lagrede reservedeler til luftfartøy, kan be om særskilt tvangssalg av delene. Kravet må da være tvangskraftig, og alle kjente rettighetshavere i delene må ha fått varsel minst to uker før begjæringen.

Kapitlet ligger nær kapittel 8, som gjelder tvangssalg av løsøre med pant, og § 8-1 nevner at det også finnes en egen vei etter kapittel 9 for løsøre med salgspant. Da kan panthaveren ta løsøret tilbake i stedet for å selge det. I kapittel 9 blir saksøkeren eier av løsøret når det er verdsatt og levert. Kapittel 10 dekker formuesgoder som ikke passer i disse reglene.

Resten av kapitlet er bygd opp slik at § 10-2 sier hvilke tvangsgrunnlag som kan brukes, og § 10-3 henviser til reglene om namsmyndighet, begjæring og beslutning i kapittel 8. § 10-4 gjelder dekningsmåten for verdipapirer, og § 10-5 gjelder forberedelse av salget.