§ 10-4. Slik selges verdipapirer og finansielle instrumenter ved tvangsdekning

Tvangsfullbyrdelsesloven·LOV-1992-06-26-86
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 10-4. Dekningsmåte

Tvangsdekning i omsettelige verdipapirer som nevnt i verdipapirhandelloven § 2-4 og i finansielle instrumenter som er registrert i en verdipapirsentral, skjer ved salg av formuesgodet gjennom medhjelper. Som medhjelper oppnevnes et verdipapirforetak. Foretaket inngår bindende salgsavtale i eget navn, og gjennomfører salget etter de regler som gjelder og på den måte som er vanlig ved frivillig omsetning. For øvrig gjelder § 8-13 annet og tredje ledd tilsvarende.
Ved tvangsdekning i pengekrav som faller inn under første ledd, kan det i stedet besluttes at kravet skal anvises til innkreving etter avsnitt III.
I særlige tilfelle kan det besluttes at tvangsdekningen skal gjennomføres på annen måte. Avsnitt VI gjelder da tilsvarende.
Kilde: Lovdata — Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-4
Hva betyr dette?

Paragrafen sier hvordan pant i verdipapirer og finansielle instrumenter (for eksempel aksjer på en konto i en verdipapirsentral) omgjøres til penger. Hovedregelen er at salget skjer gjennom en medhjelper, som er et verdipapirforetak. Foretaket selger i eget navn, med bindende avtale, og følger de vanlige reglene og den vanlige framgangsmåten ved frivillig salg. Hva som er «omsettelige verdipapirer», følger av verdipapirhandelloven § 2-4. Den nevner blant annet aksjer og obligasjoner.

Namsfogden styrer arbeidet til medhjelperen. Etter § 8-13 avgjør namsfogden om medhjelperen skal kunne inngå bindende avtale. Uten en slik fullmakt henter medhjelperen inn bud og legger det fram for namsfogden til godkjenning. Namsfogden avgjør også om medhjelperen skal ta imot kjøpesummen. I så fall kan medhjelperen bli pålagt å holde pengene adskilt fra egne midler. Mener medhjelperen at en annen framgangsmåte gir større utbytte, må namsfogden få beskjed.

Andre ledd åpner for en alternativ vei når formuesgodet er et pengekrav. Da kan det i stedet bestemmes at kravet anvises (overføres) til saksøkeren for innkreving. Etter nabobestemmelsen § 10-7 skjer det ved at kravet anvises til saksøkeren, og namsfogden kan sette krav om sikkerhet hvis kravet er større enn saksøkerens eget krav eller det finnes rettighetshavere med bedre prioritet. Tredje ledd åpner for at dekningen i særlige tilfeller kan gjennomføres på en annen måte, med avsnitt VI som ramme.

Et konstruert eksempel: en saksøker har pant i aksjer som er registrert i en verdipapirsentral, og kravet er tvangskraftig. Namsfogden oppnevner et verdipapirforetak som selger aksjene på vanlig måte. Pengene brukes til å dekke kravet.

Paragrafen kommer etter reglene om begjæring og beslutning i § 10-3 og før forberedelsen av salget i § 10-5. § 10-6 sier at §§ 8-16 til 8-22 gjelder tilsvarende for selve salget så langt de passer. § 10-8 sier at namsfogden skal underrette saksøkte om anvisningen. § 10-1 og § 10-2 er innledningen og reglene om tvangsgrunnlag.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i tvangsfullbyrdelsesloven →
Gratis vurdering av din sak