§ 4-7. Grenser for årlig innskudd til pensjon
- Loven setter et tak på hvor mye foretaket kan spare til pensjon for hver ansatt per år.
- Taket er 7 prosent av lønn opp til 12 G, med et eget tillegg for lønn mellom 7,1 og 12 G.
- Regjeringen kan gi unntak i forskrift for stillinger med tidligere pensjonsalder.
- Enkelte tillegg, som kjønnsnøytralt påslag og dekning av kostnader, kommer i tillegg til grensene.
§ 4-7. Grenser for årlig innskudd
Paragrafen setter en øvre grense for hvor mye et foretak kan sette av i året til den enkelte ansattes pensjon. Grensen er knyttet til grunnbeløpet i folketrygden (G) og til den ansattes lønn. For lønn opp til 12 G kan innskuddet ikke være mer enn 7 prosent i pensjonsplanen. For lønnsdelen mellom 7,1 G og 12 G kan foretaket i tillegg avtale et ekstra innskudd, men heller ikke dette kan overstige en fastsatt prosentsats.
I praksis er det disse grensene foretaket må forholde seg til når pensjonsplanen utformes, jf. kravene til pensjonsplanens innhold i § 4-2. Innskuddet beregnes av den enkelte medlems lønn, og legges hvert år inn i medlemmets pensjonsbeholdning etter § 4-5. Andre ledd presiserer at enkelte tillegg kommer i tillegg til - ikke innenfor - disse prosentgrensene: tillegget som skal gjøre pensjonen kjønnsnøytral, regulering foretaket dekker, samt kostnader og risikopremier. Slike tillegg regnes altså ikke med når man skal sjekke om grensene i første ledd er overholdt.
Tredje ledd i paragrafen her gir også hjemmel for å sette en øvre grense for hvor stor avkastning som i et enkelt år kan tilføres pensjonsbeholdningen eller reguleringsfondet; det som overstiger grensen, går i stedet til premiefondet. Flere andre bestemmelser i loven viser tilbake til grensene her, blant annet reglene om kombinerte pensjonsordninger, tilskudd fra arbeidstakerne og hva premiefondet skal inneholde.