§ 4-7. Grenser for årlig innskudd til pensjon
Kort oppsummert
- Loven setter et tak på hvor mye foretaket kan spare til pensjon for hver ansatt per år.
- Taket er 7 prosent av lønn opp til 12 G, med et eget tillegg for lønn mellom 7,1 og 12 G.
- Regjeringen kan gi unntak i forskrift for stillinger med tidligere pensjonsalder.
- Enkelte tillegg, som kjønnsnøytralt påslag og dekning av kostnader, kommer i tillegg til grensene.
Lovteksten ordrett
§ 4-7. Grenser for årlig innskudd
Hva betyr dette?
Paragrafen setter en øvre grense for hvor mye et foretak kan sette av i året til den enkelte ansattes pensjon. Grensen er knyttet til grunnbeløpet i folketrygden (G) og til den ansattes lønn. For lønn opp til 12 G kan innskuddet ikke være mer enn 7 prosent i pensjonsplanen. For lønnsdelen mellom 7,1 G og 12 G kan foretaket i tillegg avtale et ekstra innskudd, men heller ikke dette kan overstige en fastsatt prosentsats.
I praksis er det disse grensene foretaket må forholde seg til når pensjonsplanen utformes, jf. kravene til pensjonsplanens innhold i § 4-2. Innskuddet beregnes av den enkelte medlems lønn, og legges hvert år inn i medlemmets pensjonsbeholdning etter § 4-5. Andre ledd presiserer at enkelte tillegg kommer i tillegg til - ikke innenfor - disse prosentgrensene: tillegget som skal gjøre pensjonen kjønnsnøytral, regulering foretaket dekker, samt kostnader og risikopremier. Slike tillegg regnes altså ikke med når man skal sjekke om grensene i første ledd er overholdt.
Tredje ledd i paragrafen her gir også hjemmel for å sette en øvre grense for hvor stor avkastning som i et enkelt år kan tilføres pensjonsbeholdningen eller reguleringsfondet; det som overstiger grensen, går i stedet til premiefondet. Flere andre bestemmelser i loven viser tilbake til grensene her, blant annet reglene om kombinerte pensjonsordninger, tilskudd fra arbeidstakerne og hva premiefondet skal inneholde.
Gjelder denne paragrafen saken din?
Beskriv saken med egne ord, så får du en gratis vurdering av den med en gang.