§ 19 b. Enke- og enkemannspensjon i overgangstilfeller

Sykepleierpensjonsloven·LOV-1962-06-22-12

Kort oppsummert

Overgangsregel for enke- og enkemannspensjon i eldre tilfeller.
Full pensjon er 39,6 prosent av pensjonsgrunnlaget, redusert etter § 20.
Gjenlevende født i 1954 eller senere får pensjonen helt eller delvis beregnet etter § 19a fra fylte 67 år.

Lovteksten ordrett

§ 19 b

Det ytes enke- og enkemannspensjon til gjenlevende ektefelle etter denne paragrafen når:

medlemmet døde før 1. januar 2001,
medlemmet døde mellom 1. januar 2001 og 1. februar 2010 og gjenlevende er enke eller enkemann etter medlem med medlemskap før 1. oktober 1976, og ellers når gjenlevende er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem før 1. juli 2000, eller
medlemmet døde etter 31. januar 2010 og gjenlevende er født før 1. januar 1955 og avdøde ble medlem første gang før 1. oktober 1976 og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010, og ellers når gjenlevende er født før 1. juli 1950 og avdøde ble medlem før 1. juli 2000.

Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene i § 19 a første ledd fjerde punktum, andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Pensjonen reduseres etter reglene i § 20.

Gjenlevende ektefelle som er født i 1954 eller senere, og som omfattes av paragrafen her, skal fra måneden etter fylte 67 år helt eller delvis få enke- eller enkemannspensjonen beregnet etter § 19 a. Andelen av pensjonen som beregnes etter § 19 a, skal tilsvare andelen alderspensjon som gjenlevende vil motta etter folketrygdloven kapittel 20. For den delen av pensjonen som er ikke-behovsprøvd etter § 20 første ledd andre punktum, skal enke- eller enkemannspensjonen beregnet etter § 19 a utgjøre 27 prosent av pensjonsgrunnlaget i stedet for 9 prosent.

Kilde: Lovdata — Sykepleierpensjonsloven § 19 b

Hva betyr dette?

Paragrafen er en overgangsregel til § 19a. Den gir enke- og enkemannspensjon til gjenlevende ektefelle i eldre tilfeller. Hvem som omfattes avhenger av flere datoer: når medlemmet døde, når medlemskapet begynte, når den gjenlevende ble født og noen ganger når ekteskapet ble inngått. Et av alternativene er at medlemmet døde før 1. januar 2001. Flere alternativer handler om medlemskap som startet før 1. oktober 1976.

Full årlig pensjon er her 39,6 prosent av pensjonsgrunnlaget til det avdøde medlemmet. Loven kaller det bruttopensjon. Til sammenligning er full pensjon etter § 19a 9 prosent. Pensjonen skal reduseres etter reglene i § 20. Reglene i § 19a om oppsatt pensjon, om 30 års tjenestetid og om hvilken tjenestetid som legges til grunn, gjelder tilsvarende. Avdødes tjenestetid under 30 år gir da forholdsmessig lavere pensjon.

Er den gjenlevende født i 1954 eller senere, beregnes pensjonen helt eller delvis etter § 19a, fra måneden etter at vedkommende har fylt 67 år. Andelen svarer til den alderspensjonen den gjenlevende får fra folketrygden etter folketrygdloven kapittel 20. For den ikke-behovsprøvde delen (den som ikke kortes ned etter den gjenlevendes behov) etter § 20 første ledd andre punktum, blir satsen 27 prosent, ikke 9.

Paragrafen må leses sammen med § 19, som gir retten til ektefellepensjon, og § 20, som regulerer reduksjonen. Har den gjenlevende egen alderspensjon, settes det et tak på 60 prosent av de to alderspensjonene til sammen. Også uførepensjon og forventet ervervsinntekt hos den gjenlevende kan gi reduksjon etter § 20. Pensjonen utbetales fra måneden medlemmet dør og til utgangen av måneden etter den gjenlevendes død. Etter § 21 opphører pensjonen ved nytt ekteskap, og § 22 gir hjemmel til forskrift om fastsetting av ektefellepensjon.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i sykepleierpensjonsloven →