§ 21. Nytt ekteskap og ektefellepensjon

Paragrafen regulerer hva som skjer med ektefellepensjonen hvis den gjenlevende gifter seg igjen. Hovedregelen er at pensjonen som løper, stanser ved nytt ekteskap. Ender det nye ekteskapet ved dødsfall eller skilsmisse, begynner pensjonen å løpe på nytt. Et konstruert eksempel: En gjenlevende ektefelle gifter seg på nytt, og utbetalingen stanser. Blir ekteskapet senere oppløst ved skilsmisse, kommer pensjonen tilbake.

Styret kan gjøre unntak. Har pensjonen stanset fordi den gjenlevende giftet seg på nytt, kan styret bestemme at vedkommende får pensjonen helt eller delvis tilbake. Vilkåret er at ektefellene samlet ikke har nok eksistensmidler (midler å leve av). Det er styrets skjønn, og loven angir ikke noen fast sats for hvor mye som kan komme tilbake. Skjer en stans eller igangsetting, gjelder den fra måneden etter at hendelsen fant sted.

Paragrafen har også et tak for den som får ektefellepensjon etter flere ektefeller. Kan den gjenlevende også få pensjon etter en senere avdød ektefelle, fra denne eller en annen ordning som omfattes av overføringsavtalen, kan pensjonene til sammen ikke bli større enn en full ektefellepensjon (30 års tjenestetid) beregnet etter den av ektefellene som hadde høyest pensjonsgrunnlag. Et konstruert eksempel: En gjenlevende har rett til pensjon etter to avdøde ektefeller. Samlet pensjon begrenses ut fra den ektefellen som hadde høyest pensjonsgrunnlag.

For fraskilte ektefeller viser loven til ekteskapslovgivningen. Om en fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon, og hvordan pensjonen deles mellom gjenlevende og fraskilt ektefelle, avgjøres etter den ekteskapslovgivningen som til enhver tid gjelder. Paragrafen er en del av kapitlet om ektefellepensjon. Retten til pensjonen står i § 19, og størrelsen i § 19a. Overgangsreglene for enke- og enkemannspensjon står i § 19b, og reduksjon er regulert i § 20. Etter § 22 kan departementet gi forskrift om fastsetting av ektefellepensjon.