Henleggelse og påtaleunnlatelse: hva avgjørelsen betyr for deg
Henleggelse betyr at påtalemyndigheten avslutter saken uten noen reaksjon og uten å ha slått fast at du er skyldig. Påtaleunnlatelse betyr derimot at påtalemyndigheten mener skylden er bevist, men av særlige grunner lar være å reise sak. Forskjellen får betydning for politiattesten, for erstatning og for hva du kan gjøre hvis du er uenig. En påtaleunnlatelse registreres i reaksjonsregisteret, mens en henleggelse ikke er en straffereaksjon.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Henleggelse og påtaleunnlatelse: to avslutninger med ulik betydning
Når politiet er ferdig med å etterforske, må påtalemyndigheten ta en påtaleavgjørelse. Den kan reise tiltale, utferdige forelegg, overføre saken til konfliktrådet, gi påtaleunnlatelse eller henlegge. De to siste avslutter saken uten at noen domstol er involvert.
De ligner på overflaten. I begge tilfeller får du et brev om at det ikke blir noen rettssak. Men de bygger på motsatte vurderinger av spørsmålet om skyld. Ved henleggelse har påtalemyndigheten ikke konkludert med at du er skyldig, eller den har konkludert med at saken ikke skal forfølges. Ved påtaleunnlatelse har den konkludert med at du er skyldig.
Mange blander disse sammen, og noen tror at en påtaleunnlatelse er en slags frifinnelse. Det er feil.
Henleggelse: saken stoppes
Formelt heter henleggelse «innstilling av forfølgningen» (straffeprosessloven § 72 og påtaleinstruksen § 17-1). Etter straffeprosessloven § 62 a er det to hovedtyper.
Saken skal henlegges når straffansvar ikke kan gjøres gjeldende av rettslige eller bevismessige grunner. Her hører blant annet disse grunnene hjemme:
- bevisets stilling, når bevisene ikke er sterke nok til å overbevise en domstol
- intet straffbart forhold anses bevist, når påtalemyndigheten ikke mener noe straffbart har skjedd
- forholdet er ikke straffbart, når det som skjedde ikke rammes av noe straffebud
- foreldelse, når fristen for å straffe er ute
- mistenkte var under 15 år
Saken kan henlegges når forfølgning ikke er i det offentliges interesse. Det gjelder blant annet bagatellsaker, og saker der tiden og ressursene som trengs, ikke står i rimelig forhold til sakens betydning.
Henleggelsesgrunnen står i brevet du får, ofte som en kort formulering. Grunnen betyr noe. Forskjellen på de vanligste er forklart i artikkelen om henleggelseskodene bevisets stilling og intet straffbart forhold.
Påtaleunnlatelse: skyldig, men ingen sak
Etter straffeprosessloven § 69 kan påtalemyndigheten unnlate å påtale en handling «selv om straffeskyld anses bevist», når særlige grunner tilsier det. Særlige grunner kan være at du er ung, at handlingen var lite alvorlig, at du har gjort opp for deg, eller at en rettssak ville ramme urimelig hardt.
Før påtaleunnlatelse gis, skal det utferdiges en siktelse (påtaleinstruksen § 18-2). Du er altså siktet for et bestemt lovbrudd, og avgjørelsen sier at du har begått det.
Påtaleunnlatelsen kan være betinget. Da gjelder den på vilkår av at du ikke begår ny straffbar handling i en prøvetid på to år. For den som var under 18 år, kan prøvetiden settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder. Påtalemyndigheten kan også sette særvilkår, for eksempel om å betale erstatning til den fornærmede, møte i konfliktrådet eller holde seg rusfri. Du skal få uttale deg om vilkårene før de fastsettes.
Det finnes også en egen form etter § 70, når du allerede er straffet for andre forhold og et nytt forhold ikke ville gitt noen merkbar tilleggsstraff.
Slik får du beskjed om avgjørelsen
Begge avgjørelsene skal meddeles skriftlig, men innholdet i brevet er ulikt.
Ved henleggelse skal påtalemyndigheten etter påtaleinstruksen § 17-2 straks gi skriftlig beskjed til den saken har vært rettet mot, til fornærmede som har anmeldt, og til forsvarer og bistandsadvokat. Brevet skal opplyse om klageadgangen og klagefristen på tre uker. Har du bare vært mistenkt og aldri siktet, kan underretningen til deg unnlates hvis den kan skade muligheten til å oppklare saken senere. Noen får derfor aldri vite at de var mistenkt i en sak som ble henlagt.
Ved påtaleunnlatelse etter § 69 skal du ha skriftlig underretning med eventuelle vilkår og en kopi av siktelsen (påtaleinstruksen § 18-3). Brevet skal også si at du kan kreve saken brakt inn for retten, og at fristen er en måned. Etter instruksen bør du i tillegg få en muntlig orientering om hva påtaleunnlatelsen betyr, hva vilkårene går ut på og hva som skjer om du bryter dem. Er du under 18 år, bør foreldrene være til stede.
Hva avgjørelsen betyr for politiattesten
Her er forskjellen stor.
En henleggelse er ingen straff og ingen strafferettslig reaksjon. Den står ikke på en vanlig politiattest.
En påtaleunnlatelse er en strafferettslig reaksjon og registreres i reaksjonsregisteret. Etter politiregisterloven § 40 skal den ikke oppgis på en ordinær politiattest. Den kan derimot komme fram på en uttømmende politiattest, som brukes til blant annet enkelte stillinger i politiet og Forsvaret. Se mer i artikkelen om når påtaleunnlatelse vises på politiattesten.
Er påtaleunnlatelsen betinget, kan brudd på vilkårene føre til at den gamle saken tas opp igjen.
Hva avgjørelsen betyr for erstatning
Er du siktet og saken mot deg blir henlagt, har du etter straffeprosessloven § 444 i utgangspunktet rett til erstatning fra staten for økonomisk tap forfølgningen har påført deg. Erstatningen kan settes ned eller falle bort hvis du selv har gitt grunn til etterforskningen eller uten rimelig grunn har nektet å forklare deg (§ 446). Kravet settes fram for politidistriktet.
Påtaleunnlatelse bygger på at du er skyldig, og gir normalt ikke slik erstatning.
For den fornærmede er det motsatt. Påtalemyndigheten har slått fast at gjerningspersonen er skyldig, og det kan gjøre det lettere å kreve erstatning. Erstatningskravet kan også være et vilkår i selve påtaleunnlatelsen. Er saken henlagt, kan den fornærmede likevel ha et sivilt krav. Se også voldsoffererstatning selv om saken er henlagt.
Amir og Jørgen etter samme kveld
Amir (22) og Jørgen (19) var begge involvert i en krangel utenfor en kiosk. En tredje mann, Henrik, ble slått og fikk et kutt over øyet. Politiet avhørte alle tre.
Amir benektet å ha slått. Ingen vitner så hvem som slo først, og videoen viste bare ryggen hans. Saken mot Amir ble henlagt etter bevisets stilling. Han har ingen reaksjon i reaksjonsregisteret.
Jørgen innrømmet ett slag. Han hadde aldri vært i trøbbel før, og han betalte Henrik for de ødelagte brillene allerede uken etter. Påtalemyndigheten ga ham betinget påtaleunnlatelse med to års prøvetid. Avgjørelsen sier at han er skyldig i kroppskrenkelse. Den registreres og kan vises på en uttømmende politiattest. Begår Jørgen et nytt lovbrudd i løpet av to år, kan saken tas opp igjen.
Hvis du er uenig i avgjørelsen
Mistenkte og siktede kan klage på en henleggelse til overordnet påtalemyndighet, etter straffeprosessloven § 59 a. Det er aktuelt hvis du vil ha endret grunnen, for eksempel fra bevisets stilling til intet straffbart forhold. Fristen er tre uker.
Får du påtaleunnlatelse etter § 69 og mener du ikke er skyldig, kan du ikke klage på vanlig måte. Du kan i stedet kreve at påtalemyndigheten bringer saken inn for retten, etter § 71. Kravet må settes fram innen en måned etter at du fikk melding. Påtalemyndigheten må da enten ta saken til retten eller frafalle siktelsen.
Den fornærmede kan klage på både henleggelse og påtaleunnlatelse. Fristen er tre uker fra underretningen kom fram. For den som ikke fikk underretning, går den ut senest tre måneder etter at vedtaket ble truffet.
Overordnet påtalemyndighet kan også av eget tiltak omgjøre en henleggelse eller påtaleunnlatelse mot en siktet innen tre måneder (§ 75). Senere kan saken bare tas opp igjen på særlige vilkår, for eksempel når det kommer nye bevis av vekt.
Kort oppsummert
- Henleggelse og påtaleunnlatelse har ulik betydning: henleggelse slår ikke fast skyld, påtaleunnlatelse bygger på at skylden er bevist.
- Henleggelse står ikke på politiattest; påtaleunnlatelse registreres og kan vises på uttømmende politiattest.
- En siktet kan ha krav på erstatning etter henleggelse, men normalt ikke etter påtaleunnlatelse.
- Er du uenig i en henleggelse, kan du klage innen tre uker; er du uenig i en påtaleunnlatelse, kan du kreve saken prøvd i retten innen en måned.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.