Konfliktrådet: slik fungerer megling i straffesaker

Hva konfliktrådet er

Konfliktrådet er en offentlig tjeneste som finnes i hele landet. Oppgaven står i konfliktrådsloven § 1: å arrangere møter mellom parter i konflikter som oppstår fordi noen har påført andre en skade, et tap eller en annen krenkelse. Arbeidet bygger på det loven kaller en gjenopprettende prosess. De som er berørt av lovbruddet, skal sammen bestemme hvordan virkningene skal håndteres.

Konfliktrådet gjennomfører flere strafferettslige reaksjoner. Denne artikkelen handler om den mest brukte i voksne saker, mekling i konfliktråd. De andre er oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.

Partene betaler ingenting for møtene. Det står uttrykkelig i loven.

Når konfliktrådet kan brukes i en straffesak

Påtalemyndigheten bestemmer om en straffesak skal sendes til konfliktrådet. Hjemmelen er straffeprosessloven § 71 a. Det er tre vilkår:

1. Straffeskyld anses bevist. Påtalemyndigheten må mene at den siktede har begått lovbruddet.
2. Saken egner seg for behandling i konfliktrådet.
3. Både den fornærmede og den siktede samtykker, og vergene deres hvis noen er under 18 år.

Påtaleinstruksen krever i tillegg at det foreligger en formell anmeldelse fra den fornærmede før saken kan overføres. Politiet skal vurdere tidlig i etterforskingen om saken passer, og skal da så snart som mulig spørre partene om de samtykker.

Konfliktrådsloven stiller også et krav til samtykket. Det skal være reelt og informert, og partene må i hovedsak være enige om hva som skjedde. Er siktede og fornærmede helt uenige om saksforholdet, blir det sjelden et møte.

Overføringen kommer i stedet for forelegg eller tiltale. Les mer om konfliktråd i stedet for forelegg.

Hvilke saker som egner seg

Loven sier ikke hvilke lovbrudd som passer. Riksadvokaten har gitt retningslinjer, og påtalemyndigheten vurderer hver sak for seg. Typisk passer saker der det finnes en tydelig fornærmet som kan ha nytte av et møte, og der skaden kan gjøres opp.

Det kan være skadeverk, tyveri, mindre vold, trusler eller krenkelser mellom folk som kjenner hverandre. Riksadvokatens retningslinjer peker på saker som normalt ikke egner seg. Ruspåvirket kjøring er ett eksempel. Vold mot offentlig tjenestemann er et annet når den siktede er voksen. Hatefulle ytringer bør som regel avgjøres av retten.

Samtykke fra begge er ikke nok alene. Påtalemyndigheten kan mene at en sak er for alvorlig, eller at samfunnet trenger en straffereaksjon, selv om partene ønsker et møte.

Slik foregår meklingsmøtet

Konfliktrådet skal begynne behandlingen så snart som mulig etter at saken er mottatt. Partene skal få melding om at saken er overført, og en orientering om hvordan den behandles videre.

Vervet som mekler er frivillig. Meklerne oppnevnes av konfliktrådslederen for fire år om gangen, og sammensetningen skal være allsidig, slik at befolkningen er best mulig representert. Konfliktrådslederen og ansatte kan også mekle.

Partene må møte personlig. Konfliktrådet kan tillate at meklingen skjer indirekte, for eksempel på telefon, på video eller ved at mekleren går mellom partene. Er et foretak fornærmet, kan en person som er berørt, møte for foretaket.

Du kan få ha med en støtteperson, men bistandsadvokat og forsvarer kan ikke være med i den rollen i en meklingssak. Har du behov for det, har du rett til kvalifisert tolk.

Alle som er til stede, har taushetsplikt om personlige forhold de får vite om i møtet. Brudd på taushetsplikten kan straffes. Hvis saken senere havner i retten, kan de som var til stede, ikke forklare seg som vitner om hva partene innrømmet eller tilbød under meklingen, med mindre begge parter samtykker.

I selve møtet får begge fortelle sin versjon. Den fornærmede kan si hvordan det var å bli rammet, og den siktede kan forklare og svare på spørsmål. Deretter snakker partene om hva som kan gjøre situasjonen bedre. Se mer om møtet sett fra den fornærmedes side.

Avtalen

Blir partene enige, settes avtalen opp skriftlig og skrives under av begge. Mekleren godkjenner avtalen skriftlig. Mekleren skal ikke godkjenne en avtale som i urimelig grad favoriserer en av partene.

Avtalen kan gå ut på mye: å betale for skaden, rette den opp med egen innsats, be om unnskyldning, holde seg unna bestemte steder eller gjøre noe for den fornærmede. Gjelder avtalen en ytelse, skal den si hvor mye og når. Den skal også si om den er det endelige oppgjøret mellom partene.

Hver av partene kan trekke seg fra avtalen ved å gi beskjed til konfliktrådet innen to uker etter at mekleren godkjente den. Dette gjelder ikke hvis avtalen allerede er oppfylt.

En avtale i konfliktrådet hindrer ikke den fornærmede i å søke voldsoffererstatning fra staten.

Når avtalen er oppfylt, og når den brytes

Etter møtet sender konfliktrådet sakens dokumenter til påtalemyndigheten med opplysning om det ble inngått en avtale. Når avtalen er oppfylt, gir konfliktrådet straks beskjed. Politiet gir så partene melding om at saken er avsluttet.

Blir det ikke noe møte eller ingen avtale, går saken tilbake til påtalemyndigheten. Den fortsetter da behandlingen og kan avgjøre saken på annen måte, for eksempel med forelegg, tiltale eller henleggelse.

Bryter den siktede avtalen, skal påtalemyndigheten varsles. Er bruddet vesentlig, kan påtalemyndigheten åpne straffesaken igjen. Den kan også beslutte ny megling.

Oppfølging i konfliktråd: når ett møte ikke er nok

Paragraf 71 a gir også en annen mulighet for voksne, oppfølging i konfliktråd. Den kan vare i inntil ett år. Reaksjonen består av et møte, en individuelt tilpasset plan og oppfølging av planen. Planen lages i møtet og må godkjennes av både konfliktrådet og den siktede. Konfliktrådet har ansvaret for at den blir fulgt.

Oppfølging gis på vilkår om at den siktede ikke begår nye lovbrudd i gjennomføringstiden. Påtalemyndigheten kan i tillegg sette vilkår av samme type som ved påtaleunnlatelse, for eksempel om rusfrihet eller kontaktforbud. Også her kreves samtykke fra både siktede og fornærmede. Ordningen er ment for saker der den siktede trenger tettere oppfølging over tid enn en enkelt avtale kan gi.

Klage, ungdom og saker uten straffesak

En beslutning om å overføre saken til konfliktrådet kan påklages etter straffeprosessloven § 59 a. Fristen er tre uker.

For unge mellom 15 og 18 år finnes egne reaksjoner. Ungdomsoppfølging krever bare samtykke fra ungdommen og vergene, ikke fra den fornærmede, og varer fra 120 dager til ett år. Ungdomsstraff idømmes av retten. Les om forskjellen på ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Konfliktrådet tar også sivile saker. Partene kan selv ta kontakt, og henlagte straffesaker kan bringes inn som sivil sak. Da er det ingen straffesak som avsluttes, men partene kan likevel få hjelp til en avtale.

Kort oppsummert

• Konfliktrådet i en straffesak kan brukes når påtalemyndigheten anser skylden bevist, saken egner seg og begge parter samtykker.
• Partene møter personlig med en frivillig mekler, og alle i møtet har taushetsplikt.
• Avtalen skrives ned, godkjennes av mekleren og kan trekkes innen to uker hvis den ikke er oppfylt.
• Når avtalen er oppfylt, er straffesaken avsluttet. Ved vesentlig brudd kan den åpnes igjen.
• Møtene er gratis, og avtalen stenger ikke for voldsoffererstatning.