Aktors rolle i en straffesak, forklart

Hvem aktor er

Aktor er den som fører saken for påtalemyndigheten når den kommer opp for retten. Påtalemyndigheten er den delen av statens apparat som avgjør om noen skal tiltales, og som fører straffesaken for domstolen. I tingretten er aktor ofte en politijurist, altså en jurist ansatt i politiet, eller en statsadvokat i de alvorligste sakene.

Aktor er ikke den som har etterforsket saken. Det gjør politiet. Aktor bygger saken på det politiet har funnet, og leser tiltalebeslutningen (det formelle dokumentet som sier hva tiltalte anklages for) når hovedforhandlingen begynner.

Riksadvokaten har den overordnede ledelsen av påtalemyndigheten (straffeprosessloven § 56). Domstolene trer bare i virksomhet etter begjæring fra en som har påtalerett, og virksomheten opphører når begjæringen tas tilbake (§ 63). Det er påtalemyndigheten som bringer saken inn for retten. Retten kan ikke på eget initiativ starte en straffesak mot noen.

Hva aktor gjør i rettssalen

Hovedforhandlingen har en fast rekkefølge. Etter straffeprosessloven § 289 begynner forhandlingen om selve saken med at tiltalebeslutningen leses opp. Rettens leder spør tiltalte om han erkjenner seg skyldig. Deretter får aktor ordet til å forklare hva saken gjelder og kort nevne de bevisene som vil bli ført.

Bevisførselen starter hos aktor, med mindre partene er enige om en annen rekkefølge (§ 291). Aktor stiller spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige, og viser fram dokumenter og andre bevis. Forsvareren stiller egne spørsmål etterpå.

Når bevisene er ført, holder først aktor og så forsvareren sin prosedyre (sluttinnlegg). Hver av dem har rett til å tale to ganger. I prosedyren sier aktor hva han mener er bevist, hvilken straffebestemmelse som passer, og hvilken straff han ber om. Det kalles å legge ned påstand. Retten er ikke bundet av påstanden, og kan velge en annen straff.

Før saken tas opp til doms får fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat først anledning til en sluttbemerkning, og deretter tiltalte (§ 304). Aktor snakker altså ikke først og sist alene. Fornærmede har sin egen stemme i saken, selv om det er aktor som fører den.

Objektivitet: aktor skal også se det som taler til din fordel

Påtalemyndighetens tjenestemenn skal opptre objektivt i hele sin virksomhet, jf. straffeprosessloven § 55. Det betyr at aktor ikke bare skal fremme det som taler mot tiltalte. Aktor skal også sørge for at det som taler til tiltaltes fordel, kommer fram.

Forsvareren kan dessuten be om at flere bevis skaffes til veie, og kreve at spørsmålet blir lagt fram for retten hvis påtalemyndigheten avslår (§ 266). Begge sider har altså et ansvar for å få saken opplyst.

I praksis fører aktor og forsvarer saken hardt, men oppgavene er ulike. Aktor skal ikke være ute etter å vinne. Oppgaven er å få en riktig avgjørelse.

Når aktor må gi seg

Det er en av de tingene som overrasker mange. Etter straffeprosessloven § 304 skal aktor frafalle tiltalen eller be om frifinnelse hvis det blir klart at det ikke er ført nok bevis for å dømme. Det skjer av og til, for eksempel når et vitne endrer forklaring i retten.

Påtalemyndigheten er dessuten uavhengig i den enkelte sak. Ingen kan instruere den i enkeltsaker eller omgjøre en påtaleavgjørelse, slik § 55 sier. Aktor kan altså ikke bli pålagt av noen utenfra å kreve en bestemt straff.

Uteblir aktor, skal saken utsettes hvis ikke en annen kan overta (§ 279).

Kort oppsummert

• Aktor representerer påtalemyndigheten og fører saken for retten.
• Aktor åpner saken, fører bevis, prosederer og legger ned påstand om straff.
• Aktor skal opptre objektivt og få fram også det som taler til tiltaltes fordel.
• Er det ikke ført nok bevis, skal aktor frafalle tiltalen eller be om frifinnelse.
• Retten er ikke bundet av aktors påstand om straff.