På denne siden
På denne siden
Straff og kriminalitet

Kan jeg uttale meg om hvilken straff gjerningspersonen bør få?

5 min lesetid|straffeprosessloven · straffeloven
Kort svar

Du kan fortelle politiet og retten hvordan lovbruddet har gått ut over deg, men du kan ikke kreve en bestemt straff. Som fornærmet kan du uttale deg om virkningene, mens det er aktor som legger ned påstand om straff, og retten som bestemmer den. Har du bistandsadvokat, får du ordet for en sluttbemerkning før saken tas opp til doms, og du kan be om et eget avhør om hvordan handlingen har påvirket livet ditt. Slike opplysninger kan få betydning fordi skaden og belastningen inngår i straffutmålingen.

Bygger på§ 304§ 264astraffeprosessloven§ 77straffeloven
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Hvem som bestemmer straffen

En straffesak er en sak mellom staten og den tiltalte. Påtalemyndigheten, med aktor i rettssalen, bestemmer hva den tiltalte skal tiltales for og hvilken straff som skal kreves. Retten avgjør til slutt hvilken straff som blir idømt. Retten er ikke bundet av aktors påstand og kan gå både lavere og høyere.

Du er ikke part i straffedelen av saken. Det betyr at du ikke kan legge ned egen påstand om straff, og at du ikke kan anke straffen om du synes den er for mild. Det er bare påtalemyndigheten og den tiltalte som kan anke dommen på det punktet. Er du derimot part i et erstatningskrav i saken, kan du anke avgjørelsen av kravet.

Det betyr likevel ikke at synet ditt er uten betydning. Loven gir deg flere steder der du kan si fra.

Når fornærmet kan uttale seg om straff og virkninger

Det første stedet er politiavhøret. Første gang du blir avhørt, skal politiet spørre deg om hva du mener om at lovbruddet blir påtalt. Det står i påtaleinstruksen § 8-6, forskriften med utfyllende regler for politiet. Det er altså synet ditt på om saken bør straffeforfølges, ikke hvor streng straffen bør være.

Har du bistandsadvokat, kan bistandsadvokaten be om et særskilt avhør av deg om hvilke virkninger lovbruddet har hatt (påtaleinstruksen § 8-9). Da skal politiet gjennomføre det. Her forteller du om søvn, angst, sykefravær, forholdet til familien og hvordan hverdagen har endret seg. Avhøret blir en del av saksdokumentene og kan brukes i retten.

Etter at tiltalen er tatt ut, setter påtalemyndigheten en frist for deg som har bistandsadvokat til å foreslå mer bevisførsel om straffekravet. Det følger av straffeprosessloven § 264 a annet ledd. Du kan for eksempel foreslå at psykologen din forklarer seg, eller at en lege bekrefter hvor lang behandling du trenger. Sier påtalemyndigheten nei, kan du få retten til å avgjøre spørsmålet.

Før rettssaken har du som har bistandsadvokat også rett til en samtale med aktor hvis du ber om det. Der kan du fortelle hva du er opptatt av, og få forklart hvilken straff aktor regner med å kreve og hvorfor.

Sluttbemerkningen i retten

Når bevisførselen er ferdig, holder aktor og forsvareren prosedyrene sine. Etter straffeprosessloven § 304 får fornærmede med bistandsadvokat deretter anledning til å komme med en sluttbemerkning, før tiltalte får det siste ordet.

Sluttbemerkningen er ikke en påstand som retten må ta stilling til. Den er en mulighet til å si med egne ord hva saken har gjort med deg. Mange velger å la bistandsadvokaten si noen ord på deres vegne, eller de leser opp noen få setninger de har skrevet. Retten kan stoppe deg hvis du går over til å diskutere bevisene på nytt eller kommer med krenkende utsagn om tiltalte.

Har du ikke bistandsadvokat, har du ikke en slik lovfestet rett til å avslutte. Du forklarer deg da som vitne, og kan i forklaringen fortelle hvordan hendelsen har påvirket deg når du blir spurt om det.

Hvordan opplysningene dine påvirker straffen

Straffeloven har en liste over forhold som skal trekke straffen opp. Etter straffeloven § 77 skal retten blant annet legge vekt på om lovbruddet har satt menneskers liv eller helse i fare eller voldt velferdstap, om det er begått på en særlig hensynsløs måte, og om det rammet personer som er forsvarsløse.

Det du forteller om virkningene, kan være beviset for slike forhold. Retten vurderer ikke hva du mener er riktig straff. Den vurderer hvor alvorlig handlingen var, og det du har opplevd i ettertid, er en del av det bildet.

At du har tilgitt gjerningspersonen eller ønsker en mild reaksjon, kan også nevnes. Det er ikke sikkert retten legger vekt på det, særlig i saker der samfunnet har en sterk interesse i å straffe, som vold i nære relasjoner.

Eksempel

Bilal og innbruddet i leiligheten

Bilal (41) var hjemme med datteren på seks år da to menn brøt seg inn i leiligheten hans i Drammen om natten. Den ene truet ham med kniv. Ingen ble fysisk skadet, men datteren sov ikke alene på tre måneder, og Bilal var sykmeldt i seks uker.

Saken gjaldt grovt ran. Ran står ikke på listen over saker som gir rett til bistandsadvokat, men retten oppnevnte en fordi saken var alvorlig og et barn var til stede. Bistandsadvokaten ba om et særskilt avhør om virkningene. Der fortalte Bilal om sykmeldingen, om datterens reaksjoner og om at familien til slutt flyttet. Da tiltalen kom, foreslo bistandsadvokaten at fastlegen skulle vitne om behandlingen. Påtalemyndigheten sa ja.

I retten la aktor ned påstand om fengsel i fire år. Bilal mente det var for lite og sa det til bistandsadvokaten. Det kunne han ikke endre. I sluttbemerkningen leste han i stedet opp noen setninger om natten og om hvordan datteren fortsatt reagerer på lyder i trappeoppgangen. I dommen viste retten til at ranet skjedde i hjemmet med et barn til stede, og at det hadde gitt varige følger for familien. At lovbruddet ble begått i nærvær av et barn under 15 år, er nevnt som skjerpende i § 77.

Kort oppsummert

  • Som fornærmet kan du uttale deg om hvordan lovbruddet har rammet deg, men aktor krever straff og retten bestemmer den.
  • Med bistandsadvokat kan du be om eget avhør om virkningene og foreslå mer bevisførsel om straffekravet.
  • Fornærmede med bistandsadvokat får en sluttbemerkning i retten før tiltalte får det siste ordet.
  • Du kan ikke anke straffen, bare avgjørelsen av et erstatningskrav du selv har fremmet.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak