Kan retten endre straffen aktor har lagt ned påstand om?
Ja, retten er ikke bundet av straffepåstanden til aktor. Etter straffeprosessloven § 38 kan retten velge både straffebud og straff selv, og den kan derfor idømme både strengere og mildere straff enn aktor har bedt om. Retten kan likevel ikke gå utenfor det forholdet tiltalen gjelder. Skal retten bruke et annet straffebud eller en annen rettsfølge enn påstått, må partene få uttale seg først.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om rettens frihet
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneSvaret står i straffeprosessloven § 38. Med hensyn til hvilket straffebud som skal brukes, er retten ikke bundet av tiltalen eller de påstander som er fremsatt. Det samme gjelder straff og andre rettsfølger. Domstolen skal selv vurdere hvilken reaksjon som passer, ut fra loven og saken.
Aktor legger ned påstand i sin prosedyre, for eksempel «60 dagers fengsel, hvorav 40 dager gjøres betinget». Forsvareren legger ned sin påstand, ofte frifinnelse eller en mildere straff. Begge påstandene er forslag som retten tar stilling til. Retten bestemmer ikke bare mellom dem. Den kan lande et helt annet sted.
I praksis ligger straffen ofte ikke langt unna det aktor ber om, fordi aktor kjenner straffenivået for lignende saker. Men det er ikke noe krav, og loven setter ikke en grense ved aktors påstand.
Hva retten ikke kan gjøre
Friheten har tydelige grenser. Retten kan ikke gå utenfor det forholdet tiltalen gjelder. Den kan altså ikke dømme noen for en helt annen handling enn den som står i tiltalebeslutningen. Retten er ubundet av den nærmere beskrivelsen av tid, sted og andre omstendigheter, men holder seg innenfor det samme forholdet.
Retten prøver bare om det foreligger omstendigheter som ville bringe forholdet inn under en strengere straffebestemmelse hvis den finner særlig grunn til det (§ 38 første ledd).
Straffen må dessuten holde seg innenfor strafferammen i det straffebudet som brukes. Strafferammen er den øvre grensen som loven setter for hva slags straff som kan gis for en bestemt handling. Retten kan ikke gi mer enn det.
Ved en sak som bare gjelder inndragning (at utbytte eller gjenstander tas fra deg), kan retten ikke idømme straff.
Retten er heller ikke bundet av forsvarerens påstand. Den kan frifinne når aktor ber om straff, og den kan dømme når aktor ber om frifinnelse. Tilstår tiltalte, skal domsgrunnene opplyse om tilståelsen har ført til lavere straff, og bør angi hvilken betydning den har hatt (§ 40). En tilståelse kan altså føre til at retten gir en mildere straff enn påstått, men det er ingen automatikk.
Retten må varsle før den går utenfor påstanden
Før retten bruker et annet straffebud enn det tiltalebeslutningen bygger på, eller idømmer en annen rettsfølge eller et større inndragningsansvar enn påstått, skal den gi partene anledning til å uttale seg om spørsmålet (§ 38 tredje ledd). Siktede skal få en passende utsettelse når retten finner det ønskelig for forsvaret.
Regelen er til for at ingen skal bli dømt etter en helt ny vinkling uten å få mulighet til å forsvare seg mot den. Retten kan altså ikke bare nevne et nytt straffebud i dommen. Spørsmålet må tas opp under saken.
Kravet om å varsle gjelder det å gå til et annet straffebud eller annen rettsfølge enn påstått. Velger retten bare en annen lengde på fengselsstraffen innenfor det samme straffebudet, står den friere.
Hvorfor retten sjelden går langt fra påstanden, og hva som skjer etter dommen
Retten skal begrunne straffutmålingen. Ved domfellelse skal domsgrunnene opplyse om de grunner retten har lagt vekt på ved fastsettelsen av straff (straffeprosessloven § 40). En dom som går langt fra begge påstandene, må kunne forklares. Det er en viktig kontroll.
Er du uenig i straffen, kan du anke. Ankefristen er to uker, og den er omtalt i Hvor lang er fristen for å anke en straffedom?. Aktor kan også anke hvis aktor mener straffen er for mild. Omgjøring av straffen er altså ikke bare noe som går én vei.
Mener aktor at det ikke er ført nok bevis, skal aktor frafalle tiltalen eller be om frifinnelse (straffeprosessloven § 304). Heller ikke det binder retten.
Henrik og tre måneder
Henrik, 38, er tiltalt for grove trusler mot en tidligere kollega. Aktor legger ned påstand om 45 dagers betinget fengsel og 20 000 kroner i bot. Forsvareren ber om en ren bot på 15 000 kroner. Retten finner Henrik skyldig og mener at truslene var alvorligere enn aktor har lagt til grunn, fordi han sendte dem flere ganger over en måned.
Retten idømmer 90 dagers betinget fengsel og 20 000 kroner i bot. Den holder seg innenfor det straffebudet Henrik er tiltalt etter, og innenfor strafferammen. Siden retten ikke bruker et annet straffebud eller en annen type rettsfølge enn påstått, trengte den ikke å varsle om dette på forhånd. Domsgrunnene forklarer hvorfor straffen ble lengre enn påstått. Henrik kan anke på to uker.
Kort oppsummert
- Retten er ikke bundet av aktors påstand om straff og kan dømme både strengere og mildere (§ 38).
- Retten kan ikke gå utenfor det forholdet tiltalen gjelder, og må holde seg innenfor strafferammen.
- Skal retten bruke et annet straffebud eller en annen rettsfølge enn påstått, må partene få uttale seg først.
- Retten skal begrunne straffutmålingen i dommen.
- Er du uenig i straffen, kan du anke innen to uker.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.