Straffesak i tingretten: hva som skjer dag for dag

Ukene før: beramming, innkalling og planlegging

Når påtalemyndigheten har tatt ut tiltale, sendes saken til tingretten. Retten fastsetter tid og sted for hovedforhandlingen (selve rettssaken). Om ikke særlige forhold er til hinder, skal den berammes innen to uker etter at saken kom inn (straffeprosessloven § 275). Er tiltalte under 18 år eller varetektsfengslet, skal rettssaken som hovedregel være påbegynt innen seks uker.

Tiltalte får en stevning med tid og sted. Ved innkalling til hovedforhandling har du krav på minst tre dagers varsel. Forsvareren sender et skriftlig tilsvar til retten, normalt innen tre uker, med oversikt over hvilke bevis forsvaret vil føre (§ 265). Domstolen trekker også ut meddommere fra utvalgene i distriktet.

Trenger du å vite mer om ventetiden, er tiden fram til rettssaken beskrevet for seg.

Hvem som sitter i salen i en straffesak i tingretten

I de fleste saker settes tingretten med én fagdommer og to meddommere (§ 276). Meddommerne er vanlige folk, valgt av kommunestyret, og de har like stor stemme som fagdommeren. I saker der det er tatt ut forelegg og strafferammen er inntil ett år, kan retten settes uten meddommere. I særlig omfattende saker kan det være to fagdommere og tre meddommere.

Aktor sitter på den ene siden, ofte en politiadvokat eller en statsadvokat. Tiltalte sitter ved siden av forsvareren på den andre. Har fornærmede bistandsadvokat, sitter de gjerne sammen med aktor eller ved et eget bord. Publikum og presse sitter bakerst, med mindre retten har lukket dørene.

Første dag, første time: tiltalen leses opp

Dommeren åpner rettsmøtet og sjekker at alle som skal være der, er til stede. Retten skal også avklare om saken kan gå som planlagt (§ 278a).

Selve forhandlingen om saken begynner med at tiltalebeslutningen blir lest opp, vanligvis av aktor (§ 289). Dommeren spør så tiltalte om han erkjenner seg skyldig, og ber ham følge forhandlingen med oppmerksomhet. Du svarer for hver post i tiltalen, for eksempel «jeg erkjenner ikke straffeskyld» eller «jeg erkjenner post I, men ikke post II». Er det fremmet et erstatningskrav, blir du ofte også spurt om du godtar det.

Så holder aktor et innledningsforedrag. Aktor forklarer hva tiltalen gjelder og nevner kort bevisene som skal føres. Forsvareren kan be om ordet til korte bemerkninger.

Forklaringene fra fornærmede og tiltalte

Har fornærmede bistandsadvokat, forklarer fornærmede seg som hovedregel før tiltalte (§ 289a). Ellers er det vanlig at tiltalte forklarer seg først.

Tiltalte har ingen plikt til å forklare seg, og dommeren skal gjøre deg kjent med det. Vil du forklare deg, får du først fortelle fritt. Deretter stiller aktor spørsmål, så forsvareren, og til slutt kan dommerne spørre. Loven sier at rettens leder avhører først, men retten kan overlate avhøret til aktor og forsvarer (§ 91), og det er det som vanligvis skjer. Under selve avhøret kan du ikke rådføre deg med forsvareren før du svarer, med mindre retten tillater det (§ 93).

Nekter du å svare, eller forklarer du deg forbeholdent, kan dommeren gjøre deg oppmerksom på at det kan bli ansett for å tale mot deg.

Vitner, bilder og dokumenter

Når forklaringene er ferdige, føres bevisene. Aktor fører sine bevis først, så forsvareren, med mindre de blir enige om en annen rekkefølge (§ 291). Vitnene kommer inn én og én. De har som regel ventet utenfor og ikke hørt forhandlingene før de selv skal forklare seg.

Skriftlige bevis, som en legeerklæring, et kartutsnitt eller utskrift av meldinger, gjennomgås ved at den som fører beviset viser fram og peker på det som er viktig (§ 302). Videoopptak og bilder vises ofte på skjerm i salen.

Etter hvert vitne og hvert skriftlige bevis bør tiltalte få si noe om det (§ 303). Det samme gjelder fornærmede med bistandsadvokat. Ofte er kommentaren kort: «Det stemmer ikke at jeg sto ved døra.»

Til slutt føres bevis om tiltaltes personlige forhold, som arbeid, helse og familie. Det har betydning hvis retten kommer til at du er skyldig og skal fastsette straffen. Tidligere dommer kan også bli lest opp.

Underveis: tilstedeværelse, tolk og endringer i tiltalen

Som tiltalt skal du være til stede i salen helt til dommen er avsagt (§ 280). Retten kan gi deg lov til å gå når du har forklart deg, men det må du spørre om. Går du uten lov, kan forhandlingen fortsette uten deg hvis nærværet ditt ikke er nødvendig for å opplyse saken.

Forstår du ikke norsk godt, har du krav på tolk. Ved prosedyrene skal i alle fall påstandene fra aktor og forsvarer bli oversatt for deg.

Det hender at saken endrer seg mens den pågår. Aktor kan frafalle enkelte poster i tiltalen eller hele tiltalen (§ 254). Et vitne kan bli syk, og da kan retten bytte om på rekkefølgen eller i verste fall utsette saken. Dommeren holder dessuten pauser, både for lunsj og når partene trenger tid til å se på et nytt bevis. Føres et bevis som motparten ikke har fått varsel om, har motparten krav på utsettelse så langt det trengs for å kunne svare på det (§ 293).

Siste dag: prosedyrer og siste ord

Når bevisførselen er ferdig, holder aktor og forsvarer sine prosedyrer, altså avsluttende innlegg (§ 304). Aktor går først, gjennomgår bevisene og legger ned påstand om straff. Forsvareren svarer og legger ned sin påstand, for eksempel frifinnelse eller en mildere straff. Begge har rett til å tale to ganger, men replikkene er som regel korte.

Fremstår det som klart for aktor at bevisene ikke holder, skal aktor frafalle tiltalen eller be om frifinnelse.

Før saken tas opp til doms, får fornærmede og etterlatte med bistandsadvokat komme med en sluttbemerkning. Deretter får tiltalte det siste ordet. Mange bruker det til å si én eller to setninger. Du kan også la være å si noe.

Etter rettssaken: rådslagning og dom

Når saken er tatt opp til doms, trekker dommerne seg tilbake. Rådslagning og stemmegivning skjer for stengte dører (§ 31). I tingretten avgjøres saken med alminnelig flertall, slik at to av tre stemmer er nok. Meddommerne stemmer på lik linje med fagdommeren, også om straffen.

Dommen bør avsies straks etter at saken er tatt opp til doms (§ 42). I mange saker blir dommen likevel skrevet ferdig og forkynt noen dager senere. Er dommen ikke avsagt innen tre dager, skal grunnen skrives i rettsboka. Dommeren skal fortelle deg hvordan dommen blir forkynt.

Fristen for å anke dommen er to uker, og for tiltalte løper den fra dommen er forkynt for deg.

Kort oppsummert

• En straffesak i tingretten, og hva som skjer, følger en fast rekkefølge uansett hvor mange dager saken varer.
• Den starter med at tiltalebeslutningen leses opp og tiltalte svarer på om han erkjenner straffeskyld.
• Så kommer forklaringene fra fornærmede og tiltalte, deretter vitner og andre bevis.
• Aktor og forsvarer holder prosedyrer, og tiltalte har siste ord.
• Dommerne rådslår for lukkede dører, og ankefristen er to uker fra forkynnelsen.