Stoppet av politiet i trafikken: dine plikter og rettigheter

Du må stanse og vise dokumentene

Føreren skal straks stanse for kontroll når politiet eller Statens vegvesen krever det (vegtrafikkloven § 10). Kravet gjelder uansett om du har gjort noe galt. I tillegg plikter alle å følge de pålegg, tegn og signaler politiet gir (politiloven § 5). Å kjøre videre fordi du er sikker på at du ikke har gjort noe, er altså ikke et alternativ. Departementet kan også gi andre offentlige tjenestemenn myndighet til å foreta kontroll og gi påbud (§ 10 andre ledd), så det er ikke bare uniformerte politifolk du kan bli stoppet av.

Du skal vise fram dokumenter det er påbudt å ha med under kjøringen (§ 10 første ledd). Under kjøring skal du alltid ha førerkortet med deg (§ 24 første ledd), og del 1 av vognkortet skal alltid følge bilen (forskrift om bruk av kjøretøy § 2-8). Glemmer du førerkortet eller vognkortet hjemme, kan du få et overtredelsesgebyr på 500 kroner for hvert av dem (gebyrforskriften § 8). Gebyret kan ilegges på stedet. Er det ikke betalt innen tre uker, begynner det å løpe forsinkelsesrente, også om du har klaget til tingretten. Du kan klage på gebyret til tingretten, og du kan søke om at det frafalles hvis det foreligger særlige grunner. Søker du uten å klage, må søknaden komme innen tre uker etter at du fikk beskjed om gebyret (gebyrforskriften §§ 4 og 5).

Alkotest og andre prøver: dette kan politiet kreve

Er du blitt stanset i en trafikkontroll, kan politiet ta alkotest (foreløpig blåseprøve) og foreløpig test for annet berusende eller bedøvende middel uten at de trenger noen mistanke (vegtrafikkloven § 22 a første ledd bokstav d). Gir testen utslag, eller er det annen grunn til å tro at du er påvirket, kan politiet undersøke deg for tegn og symptomer og ta deg med til utåndingsprøve, blodprøve, spyttprøve og klinisk legeundersøkelse. Utåndingsprøven tas av politiet. Blodprøve og spyttprøve kan tas av lege, sykepleier, helsesekretær eller bioingeniør.

Nekter du å blåse, slipper du ikke unna. Loven sier at fremstilling for prøve i alminnelighet skal skje når føreren nekter å medvirke til alkotest eller foreløpig test.

Du regnes alltid som påvirket av alkohol ved mer enn 0,2 promille i blodet eller mer enn 0,1 milligram per liter luft i utåndingen (§ 22 andre ledd). Straffen følger nivået (§ 31 andre ledd): som regel bot til og med 0,5 promille, bot og fengsel over det, og bot og ubetinget fengsel over 1,2 promille. Har du kjørt og forstår at det kan bli politietterforskning, må du heller ikke drikke alkohol de første seks timene etter kjøringen, med mindre blodprøve eller utåndingsprøve er tatt eller politiet har bestemt at slik prøve ikke skal tas (§ 22 femte ledd).

Rettigheter når du er stoppet av politiet i trafikken: du kan tie om kjøringen

Politiet kan stille spørsmål, men kan ikke pålegge noen å forklare seg (straffeprosessloven § 230). Før politiet avhører en mistenkt, skal de si hva saken gjelder og at du ikke har plikt til å forklare deg (straffeprosessloven § 232). Spørsmål som «Hvor kommer du fra?» og «Hva har du gjort i kveld?» kan du derfor la være å svare på. Det fritar deg ikke fra å la deg teste. Du må blåse, men du trenger ikke fortelle hva du har drukket.

Navn og opplysninger om hvem du er, er noe annet. Politiet kan forlange at du oppgir navn, fødselsdato eller fødselsår, stilling og bopel. Gjør du ikke det, eller gir du opplysninger politiet har grunn til å tvile på, kan de ta deg med til politistasjonen (politiloven § 8). Ingen kan holdes tilbake lenger enn nødvendig og aldri ut over fire timer. En slik innbringelse gjør deg ikke til siktet (straffeprosessloven § 82).

Blir du siktet, har du rett til å la deg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert trinn av saken (§ 94). Les mer om det første avhøret i bør jeg ha med forsvarer i det første politiavhøret.

Hva politiet kan gjøre med bilen og førerkortet

Politiet og Statens vegvesen kan forby bruken av bilen for så lang tid som nødvendig hvis den ikke er i forsvarlig stand, lasten ikke er forsvarlig sikret, eller hjulene ikke har tilstrekkelig veggrep når føreforholdet krever det (vegtrafikkloven § 36 nr. 1). Er bruken forbudt, kan kjennemerker og vognkort inndras, og forbudet kan sikres med en mekanisk eller elektronisk innretning (nr. 3). Dekk med for liten mønsterdybde gir et overtredelsesgebyr på 1 000 kroner per dekk for kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 7 500 kilo (gebyrforskriften § 9).

Er du med skjellig grunn mistenkt for et straffbart forhold som kan føre til tap av førerett, kan en polititjenesteperson midlertidig tilbakekalle føreretten og ta førerkortet (§ 33 nr. 3). Beslutningen skal være skriftlig og snarest mulig forelegges en tjenestemann i påtalemyndigheten. Samtykker du ikke, må spørsmålet sendes til tingretten innen tre uker. Er tapet av førerett rettskraftig avgjort, eller er det truffet vedtak om midlertidig tilbakekall, må du straks levere førerkortet til politiet (nr. 5).

Når kontrollen blir til en straffesak

Mange kontroller ender med et gebyr eller en advarsel. Gir kontrollen mistanke om en straffbar handling, kan saken gå videre. Du kan få et forenklet forelegg på stedet, for eksempel for fart. Det vedtas ved din underskrift (forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker § 5). Ved mer alvorlige forhold sender påtalemyndigheten et vanlig forelegg, som kan gjelde bot, inndragning og tap av retten til å føre motorvogn i inntil tre år, eller tar ut tiltale (straffeprosessloven § 255). Et vedtatt forelegg har virkning som en dom (§ 258).

Selv om du er blitt kontrollert, er du ikke dømt for noe før en dom eller et vedtatt forelegg foreligger. Mistenkte og forsvareren har på begjæring rett til å se sakens dokumenter, så lenge det kan skje uten skade for etterforskingen (§ 242). Har du fått åtte prikker eller mer i løpet av tre år, skal du miste førerretten i seks måneder (forskrift om prikkbelastning § 4).

Kort oppsummert

• Blir du stoppet av politiet i trafikken, må du stanse straks, vise førerkort og vognkort og følge pålegg.
• Politiet kan teste deg for alkohol og rus uten mistanke, og nekter du, tas du i alminnelighet med til prøve.
• Dine rettigheter: du har ingen plikt til å forklare deg om kjøringen, men navn, fødselsdato, stilling og bopel kan politiet forlange.
• Politiet kan forby bruk av bilen, ilegge gebyr på stedet og i visse tilfeller midlertidig ta førerkortet.
• Blir kontrollen til en straffesak, har du rett til forsvarer når du er siktet, og til innsyn i sakens dokumenter.