§ 50. Sletting og sperring av opplysninger politiet ikke lenger trenger

Politiregisterloven·LOV-2010-05-28-16
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 50. Sletting, sperring og avlevering av opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet

Opplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet med behandlingen. Opplysningene skal slettes eller sperres, med mindre de skal oppbevares i henhold til arkivlova eller annen lovgivning.
Den behandlingsansvarlige kan uten hinder av første ledd lagre personopplysninger for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, dersom samfunnets interesse i at opplysninger lagres klart overstiger de ulempene den kan medføre for den enkelte. Opplysningene skal ikke oppbevares på måter som gjør det mulig å identifisere den registrerte lenger enn nødvendig.
Opplysninger innhentet ved kommunikasjonskontroll som ikke er brukt i saken, skal sperres når saken er avgjort ved rettskraftig dom eller endelig henleggelsesbeslutning. Sperrede opplysninger kan benyttes ved begjæring om gjenåpning, ved gjenopptakelse av etterforskning, eller for å ivareta siktedes legitime interesser. Opplysninger som det etter straffeprosessloven § 216 g ikke er adgang til å beholde, skal slettes så snart som mulig. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for opplysninger innhentet etter straffeprosessloven §§ 216 m og 216 o, og for opplysninger innhentet etter straffeprosessloven §§ 202 a og 202 c så langt den passer. Kongen gir i forskrift nærmere regler om sletting og bruk av sperrede opplysninger fra kommunikasjonskontroll.
Kilde: Lovdata — Politiregisterloven § 50
Hva betyr dette?

Paragrafen setter en grense for hvor lenge den behandlingsansvarlige kan beholde personopplysninger. Utgangspunktet er at opplysninger ikke skal ligge lagret lenger enn formålet krever. Når formålet er oppfylt, må de slettes eller sperres (stenges for vanlig bruk). Unntak gjelder når arkivlova eller annen lov krever at opplysningene tas vare på.

Andre ledd åpner for lengre lagring til historisk, statistisk eller vitenskapelig bruk. Vilkåret er at samfunnets interesse i å ta vare på opplysningene er klart større enn ulempene for den det gjelder. Selv da skal opplysningene ikke lagres slik at den registrerte kan identifiseres lenger enn nødvendig.

Tredje ledd har egne regler for opplysninger fra kommunikasjonskontroll. Kommunikasjonskontroll kan gi opplysninger som aldri blir brukt i saken. Slike opplysninger sperres så snart saken er avgjort med rettskraftig dom eller endelig henleggelse. Sperrede opplysninger kan likevel brukes hvis saken åpnes på nytt, hvis etterforskningen tas opp igjen, eller når det trengs for å ivareta den siktedes legitime interesser. Straffeprosessloven forbyr å beholde enkelte opplysninger, og disse skal slettes så snart som mulig. Det gjelder for eksempel opplysninger fra personer som retten ikke kunne krevd vitneforklaring fra, med mindre de selv er mistenkt for en straffbar handling som kunne gitt selvstendig grunnlag for kontrollen. Reglene gjelder tilsvarende for opplysninger fra skjult kameraovervåking og teknisk sporing, så langt de passer, og for flere andre tvangsmidler. Nærmere regler om hvordan slike opplysninger slettes og brukes når de er sperret, gis av Kongen i forskrift.

Paragrafen henger sammen med flere naboparagrafer. Ifølge § 52 er bruken av sperrede opplysninger begrenset til formålene som var grunnen til at de ble beholdt. § 51 gjelder opplysninger med feil eller mangler, som skal rettes. Mangelfulle opplysninger uten noen tenkelig verdi som dokumentasjon kan slettes. Etter § 53 må den behandlingsansvarlige varsle mottakere av utleverte opplysninger om feil. Ønsker en person sletting eller sperring, må vedkommende sette frem kravet skriftlig og identifisere seg, jf. § 54.

Eksempel: En sak er avsluttet, og opplysningene er ikke lenger nødvendige for formålet. Politiet må da slette eller sperre dem. Krever arkivlova eller en annen lov at de bevares, er det likevel lov å beholde dem.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i politiregisterloven →
Gratis vurdering av din sak