Kan politiet spore mobilen min uten at jeg vet om det?

Hva «sporing av mobil» betyr i loven

Loven bruker ordet kommunikasjonskontroll om skjulte inngrep i telefon og annen elektronisk kommunikasjon. Det finnes to nivåer.

Det strengeste er kommunikasjonsavlytting, der politiet hører på samtaler og leser meldinger. Det krever mistanke om lovbrudd med strafferamme på ti års fengsel eller mer, eller visse særskilt oppregnede lovbrudd.

Det lavere nivået kalles annen kontroll av kommunikasjonsanlegg og står i straffeprosessloven § 216 b. Her ligger det meste av det folk tenker på som sporing. Politiet kan

• identifisere eller lokalisere telefonen ved hjelp av teknisk utstyr
• pålegge teleselskapet å gi opplysninger om hvilke telefoner din har vært i kontakt med i et bestemt tidsrom
• få opplysninger om den geografiske posisjonen til telefonen
• sende skjulte signaler til telefonen for å finne den

Dette kan brukes når du er mistenkt for et lovbrudd med strafferamme på fem års fengsel eller mer. I tillegg nevner bestemmelsen enkelte lovbrudd med lavere strafferamme, blant annet hele straffeloven kapittel 21 (vern av informasjon og informasjonsutveksling) hensynsløs atferd og forfølgelse (straffeloven § 266) og det å avtale et møte med et barn for å begå seksuelle overgrep.

Når politiet kan spore mobil uten å spørre deg

Tre vilkår må være oppfylt.

Det første er mistanke. Du må med skjellig grunn mistenkes for et lovbrudd som er alvorlig nok etter grensene over.

Det andre er nytten. Etter § 216 c må det antas at kontrollen vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Politiet kan ikke spore mobilen din bare fordi det er enklere enn vanlig etterforskning.

Det tredje er forholdsmessighet. Et tvangsmiddel kan ikke brukes når det ville være et uforholdsmessig inngrep.

Gjelder sporingen en telefon som mange bruker, eller telefonen til en lege, prest, journalist eller lignende som ikke selv er mistenkt, kreves det særlige grunner.

Hvem som bestemmer, og hvor lenge sporingen varer

Det er tingretten som gir tillatelsen ved kjennelse. Saken behandles uten at du får uttale deg, og du får ikke se kjennelsen mens kontrollen pågår. Hos politiet er det politimesteren eller visepolitimesteren som avgjør om retten skal bes om tillatelse.

Haster det, og etterforskningen vil lide ved å vente, kan påtalemyndigheten selv beslutte kontrollen. Beslutningen må da legges fram for retten for godkjenning senest innen 24 timer.

Etter § 216 f gis tillatelsen for et bestemt tidsrom som ikke må være lenger enn strengt nødvendig, og som hovedregel for høyst fire uker om gangen (åtte uker i visse saker etter straffeloven kapittel 17). Gjelder saken lovbrudd mot Norges selvstendighet og grunnleggende nasjonale interesser (straffeloven kapittel 17), kan det i noen tilfeller gis inntil åtte uker. Vil politiet fortsette, må det be om ny tillatelse. Kontrollen skal stanses tidligere hvis vilkårene ikke lenger er til stede.

Sporing av bil og eiendeler er noe annet

Politiet kan også feste en peilesender på bilen din eller på gods og gjenstander. Det kalles teknisk sporing og er regulert i straffeprosessloven § 202 b. Grensen er den samme, fem års strafferamme. Her er det påtalemyndigheten, ikke retten, som beslutter.

Skal sporeren plasseres i klær eller vesker du bærer på deg, eller må politiet gjøre innbrudd for å plassere den, kreves det kjennelse fra retten og mistanke om lovbrudd med strafferamme på ti år eller mer.

Sporing som ikke er hemmelig

Ikke all bruk av mobilen din i en straffesak er skjult. Tar politiet telefonen i beslag, og undersøker den, vet du om det. Det samme gjelder når politiet ber deg om tilgang. Disse reglene er noe annet enn kommunikasjonskontroll.

Politiet kan også be retten om å pålegge teleselskapet å utlevere opplysninger som allerede er lagret, etter reglene om utleveringspålegg i straffeprosessloven § 210. Da kan underretning til deg i noen tilfeller utsettes.

Får du vite om det i etterkant?

Mens sporingen pågår, får du ikke vite noe. Kjennelsen blir ikke meddelt deg, og teleselskapet har taushetsplikt om at politiet har bedt om opplysninger. Når kontrollen er avsluttet, er hovedregelen at du som mistenkt skal få beskjed. Retten kan likevel utsette varselet hvis det vil skade etterforskningen. Senest når saken ender med tiltale eller henleggelse, skal du som regel få vite det.

Kort oppsummert

• Politiet kan spore mobil uten at du vet det, men bare ved skjellig grunn til mistanke om alvorlige lovbrudd.
• Lokalisering og opplysninger om hvem du har kontaktet krever som hovedregel lovbrudd med strafferamme på fem år eller mer.
• Tingretten gir tillatelse for høyst fire uker om gangen, og du får ikke uttale deg på forhånd.
• Sporing må være av vesentlig betydning for å oppklare saken.
• Peilesender på bil er teknisk sporing og har egne regler.