§ 121. Etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter
- Selve innhentingen av hemmelige opplysninger er straffbar, med bot eller fengsel inntil tre år.
- Tre alternativer: for en fremmed stat, for en terrororganisasjon eller uten aktverdig grunn.
- Opplysningen må kunne skade grunnleggende nasjonale interesser.
- Grove tilfeller ligger i § 122, og avsløring er regulert i §§ 123 til 125.
§ 121. Etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter
- forsvars-, sikkerhets- og beredskapsmessige forhold,
- de øverste statsorganenes virksomhet, sikkerhet eller handlefrihet,
- forholdet til andre stater,
- sikkerhetsopplegg for fremmede staters representasjon og ved større nasjonale og internasjonale arrangementer,
- samfunnets infrastruktur, så som mat-, vann- og energiforsyning, samferdsel og telekommunikasjon, helseberedskap eller bank- og pengevesen, eller
- norske naturressurser.
Paragrafen gjør det straffbart å skaffe seg hemmelig informasjon som kan skade landets grunnleggende interesser. Det er selve innhentingen som rammes, ikke at opplysningen senere blir spredt. Straffen er bot eller fengsel inntil tre år. Bestemmelsen har tre alternative utgangspunkt: innhentingen skjer til fordel for en fremmed stat, til fordel for en terrororganisasjon, eller uten «aktverdig grunn», altså uten et legitimt formål.
Opplysningen må være hemmelig og av en slik art at den kan gjøre skade dersom den når en fremmed stat eller en terrororganisasjon, eller ellers blir kjent. Loven peker ut felt der skade er særlig alvorlig, for eksempel forsvar og beredskap og viktig infrastruktur som energiforsyning. Listen er bred og går langt utenfor rene militære forhold.
Paragrafen er utgangspunktet for en gruppe regler om statshemmeligheter. Grov etterretningsvirksomhet i § 122 gir inntil ti års fengsel. Å røpe slike opplysninger uten god grunn er regulert i § 123, som viser tilbake hit for å avgrense hvilke interesser som er vernet. Grov avsløring i § 124 har en øvre ramme på 15 år, og uaktsom avsløring i § 125 gir bot eller fengsel inntil to år. Landssvik i § 119 er en annen alvorlig sikkerhetsforbrytelse, med inntil ti år, men er knyttet til krig, okkupasjon eller væpnet konflikt. Paragraf 196 om plikt til å avverge et straffbart forhold viser også til denne bestemmelsen.
Eksempel: En ansatt skaffer seg en hemmelig opplysning om beredskapen i energiforsyningen og leverer den til en representant for en fremmed stat. Innhentingen skjer da til fordel for staten, og opplysningen kan skade nasjonale interesser, så handlingen faller inn under § 121. Å levere opplysningen videre til staten er i tillegg en avsløring etter § 123.