Stopper fristen når politiet begynner å etterforske?

Hva avbrytelse av foreldelsen betyr

Foreldelsesfristen i straffeloven § 86 er tiden politiet har på seg til å forfølge et lovbrudd. Når fristen er ute, kan lovbruddet ikke lenger straffes. Men fristen kan avbrytes, og da kan ikke foreldelse inntre så lenge forfølgningen pågår.

Straffeloven § 88 bestemmer at fristen avbrytes ved at den mistenkte får stilling som siktet. Det er altså stillingen som siktet som teller, ikke at saken er anmeldt eller at politiet har åpnet en sak.

Hva som skal til for å bli siktet

Reglene om hvem som er siktet, står i straffeprosessloven § 82. Den mistenkte får stilling som siktet når:

• påtalemyndigheten har erklært ham for siktet
• forfølgning mot ham er innledet ved retten
• det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham

Det er altså ikke nødvendig at du har fått et brev med ordet «siktelse» i. Blir du pågrepet eller får huset ransaket fordi du er mistenkt, har du allerede stilling som siktet. Er du i tvil om rettighetene dine på dette punktet, kan du lese mer i artikkelen Mistenkt eller siktet: hvilke rettigheter har jeg?.

Hva som ikke avbryter fristen

Flere hendelser som kan se alvorlige ut, avbryter ikke fristen:

• Selve anmeldelsen avbryter ikke fristen, heller ikke selv om politiet registrerer saken.
• At politiet begynner å etterforske uten at du er pekt ut, avbryter ikke fristen.
• Innbringelse til politistasjonen etter politiloven § 8 gjør deg ikke til siktet (§ 82 annet ledd).
• Hemmelige tvangsmidler gjør deg ikke til siktet før du får underretning. Er det besluttet utsatt underretning om et tvangsmiddel, kommer stillingen som siktet først når underretningen gis.

Å bli avhørt som vitne gjør deg ikke til siktet, og avbryter derfor heller ikke fristen. Du kan lese mer i Politiet vil prate med meg: er jeg mistenkt?.

Avbrytelsen gjelder den som er siktet

Loven knytter avbrytelsen til at «den mistenkte» får stilling som siktet. Er flere mistenkt i samme sak, er det derfor naturlig å lese det slik at fristen avbrytes for hver enkelt som blir siktet, ikke for alle på en gang. Er en person siktet i januar og en annen først i oktober, løper fristen for den siste frem til oktober.

For foretak finnes en egen regel i straffeloven § 89. Avbrytes fristen overfor en som har handlet på vegne av et foretak, gjelder avbrytelsen også overfor foretaket.

Når siktelsen skjer med forelegg

Noen saker avgjøres uten at det først er avholdt et avhør, for eksempel et forelegg. Da gjelder en egen regel. Skjer siktelsen ved utferdigelse av en utenrettslig erklæring eller av et forelegg, avbrytes fristen først når den siktede får beskjed om siktelsen (§ 88 første ledd). Det er altså ikke datoen på forelegget som teller, men dagen det ble meddelt deg.

Når avbrytelsen likevel faller bort

Avbrytelsen er ikke endelig i alle tilfeller. Etter § 88 annet ledd taper den virkning når forfølgningen innstilles uten at beslutningen blir omgjort av overordnet påtalemyndighet innen fristen i straffeprosessloven § 75 annet ledd. Den fristen er tre måneder. Det samme gjelder når forfølgningen blir stanset på ubestemt tid.

I så fall regnes tiden mens saken pågikk, med i fristen. Hvis saken har ligget i fire år etter at du ble siktet og så henlegges, er altså de fire årene brukt opp av foreldelsesfristen. Unntaket er når forfølgningen er stanset fordi den siktede har unndratt seg den. Da regnes ikke stansen med.

Kort oppsummert

• Fristen stopper ikke når politiet begynner å etterforske eller når noen anmelder deg.
• Avbrytelse av foreldelse skjer ved siktelse: fristen stopper når du får stilling som siktet, slik straffeprosessloven § 82 beskriver.
• Pågripelse, ransaking og beslag rettet mot deg gjør deg til siktet, mens en innbringelse etter politiloven § 8 ikke gjør det.
• Skjer siktelsen i et forelegg, avbrytes fristen når du får det.
• Henlegges saken uten omgjøring innen tre måneder, faller avbrytelsen bort.