Barnet ditt er tatt for nasking: slik håndterer du det som forelder

Den første telefonen

Ofte er det butikken, en vekter eller politiet som ringer. Barnet sitter på et bakrom og er redd, eller hun er allerede hjemme og har ikke sagt noe. Det første barnet trenger, er at du kommer og at du ikke eksploderer.

Noen praktiske ting å huske i starten:

• Spør hvem du snakker med og hva de mener barnet har gjort. Skriv ned navn, tid og hva som er tatt.
• Kom deg dit hvis du kan. Barnet bør ikke sitte alene lenge med vektere eller politi.
• Vent med den store samtalen til dere er alene og har roet dere ned.

En vekter kan holde barnet tilbake til politiet kommer når barnet er tatt på fersk gjerning, men har ikke politiets myndighet ellers. Hva en vekter kan og ikke kan gjøre, står i naskeri og vektere.

Forelder til barn under 15 år: nasking gir ingen straff, men kan få følger

Den som er under 15 år, er ikke strafferettslig ansvarlig (straffeloven § 20). Et barn på 13 eller 14 år kan altså ikke få bot, forelegg eller dom for nasking.

Politiet kan likevel undersøke saken. Etter politiloven § 13 kan politiet kalle inn barnet og foreldrene til en bekymringssamtale når de har grunn til å tro at barnet har gjort noe som ellers ville vært straffbart. Formålet er å forebygge nye lovbrudd. Innkallingen skal være skriftlig, og dere skal få beskjed om at dere ikke har plikt til å forklare dere. Møter dere ikke uten gyldig grunn, kan politiet hente dere.

Samtalen er ikke et avhør. Den handler om hvordan barnet har det, hvem hun er sammen med, og hva som kan hindre en ny gang. Mer om hva som skjer med de yngste står i når barn under 15 år blir tatt av politiet.

Når barnet er 15, 16 eller 17 år

Fra fylte 15 år kan barnet straffes. Nasking av varer med liten verdi er gjerne «mindre tyveri» etter straffeloven § 323, som bare kan straffes med bot. Tar barnet varer for mer, eller gjør det gjentatte ganger, kan det bli vanlig tyveri.

Det finnes flere mulige reaksjoner. For et førstegangs naskeri er det vanlig med mildere løsninger, som påtaleunnlatelse (påtalemyndigheten lar være å reise sak selv om skylden er bevist) eller overføring til konfliktrådet. Forelegg (et tilbud om å godta en bot uten rettssak) er også mulig. Et forelegg til en mindreårig sendes også til foreldrene, som vergene.

Når politiet etterforsker en sak mot en under 18 år som ikke er bagatellmessig, skal barnevernstjenesten varsles (straffeprosessloven § 232 a). Et lite naskeri kan falle under unntaket for bagatellsaker, men du bør ikke regne med det.

Avhøret: din rolle som verge

Blir barnet avhørt som mistenkt, bør du som regel få være til stede og få si noe (straffeprosessloven § 232). Påtaleinstruksen sier at vergene så vidt mulig skal varsles om avhøret.

Barnet har rett til å la være å forklare seg. Barnet har også rett til forsvarer. Det betyr ikke at det er lurt å nekte i en sak der det finnes video og varene ble funnet i sekken, men barnet bør vite at valget finnes. Spør gjerne politiet hva saken gjelder før avhøret starter.

Ikke svar for barnet, og ikke press henne til å tilstå før hun selv har bestemt seg. Det er hennes forklaring.

Erstatning til butikken: hvem betaler

Barn under 18 år kan selv måtte erstatte skade de volder med vilje eller uaktsomt, så langt det er rimelig ut fra alder, økonomi og situasjonen (skadeserstatningsloven § 1-1). Foreldre har to typer ansvar etter samme lov § 1-2:

1. Foreldre som bor sammen med barnet og har omsorgen for det, svarer for inntil 5 000 kroner for hver skade, uansett om de selv har gjort noe galt.
2. Har foreldrene latt det mangle på rimelig tilsyn, kan de bli ansvarlige for hele tapet.

Ved nasking får butikken som regel varene tilbake. Det faktiske tapet er da ofte lite eller ingen. Mange butikker sender likevel et krav om et fast beløp. Om du må betale et slikt gebyr, er forklart i gebyr fra butikken etter naskeri.

Samtalen hjemme etterpå

Det er sjelden bare tyveriet som er problemet. Spør hvorfor, og lytt mer enn du snakker. Vanlige grunner er gruppepress, spenning, mangel på penger eller at barnet har det vanskelig av andre grunner.

Gjør det tydelig at handlingen var feil, men at barnet ikke er en dårlig person. Avtal noe konkret, som å gjøre opp for seg, og følg det opp. Har det skjedd flere ganger, kan helsesykepleier eller barneverntjenesten hjelpe familien med mer enn foreldre klarer alene.

Kort oppsummert

• Som forelder bør du holde roen, møte opp og være med når barnet ditt er tatt for nasking.
• Barn under 15 år kan ikke straffes, men kan kalles inn til bekymringssamtale med foreldrene.
• Fra 15 år kan barnet få reaksjoner som påtaleunnlatelse, konfliktråd eller forelegg.
• Foreldre som bor med barnet, kan måtte betale inntil 5 000 kroner per skade uansett egen skyld.
• Bruk hendelsen til å finne ut hvorfor det skjedde, og avtal noe konkret barnet skal gjøre.