Blir særalderspåslaget redusert hvis jeg jobber videre?
Ja, særalderspåslaget kan reduseres for resten av livet hvis du har inntekt over en inntektsgrense etter uttaket. Grensen er pensjonsgrunnlaget i en eventuell stilling du har i pensjonskassen etter uttaket, pluss ett grunnbeløp (G), som er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. For hvert år du tjener over grensen, reduseres påslaget med inntekten over grensen delt på tre ganger pensjonsgrunnlaget for påslaget. I tillegg reduseres påslaget med 1/36 for hver måned du tar det ut senere enn to år før alderen for ubetinget rett til alderspensjon, som i dag er 67 år.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som skjer med påslaget når du tar det ut
Særalderspåslaget er et livsvarig tillegg til alderspensjonen for deg født 1963 eller senere som har hatt en stilling med særaldersgrense. Det kan betales tidligst fra du når den laveste uttaksalderen i folketrygden, altså 62 år. Du kan jobbe mens du får det. Spørsmålet er hvor mye du kan tjene før påslaget blir redusert, og her er loven i § 26 s konkret.
Når reduseres særalderspåslaget hvis du jobber videre
Når uttaksgraden for påslaget fastsettes, setter pensjonskassen en inntektsgrense per kalenderår. Grensen er pensjonsgrunnlaget i en medlemspliktig stilling du har etter uttaket, pluss folketrygdens grunnbeløp. Har du ingen slik stilling, er grensen bare ett G. Med G fra 1. mai 2026 er det 136 549 kroner.
Det er pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 som teller, og tilsvarende inntekt fra utlandet. Inntekt fra en avsluttet aktivitet regnes ikke med. Hvis påslaget er gradert fordi du også har uførepensjon, utløser ikke arbeidsavklaringspenger noen reduksjon.
Går inntekten din over grensen i et år, reduseres det livsvarige nivået på påslaget. Det er ikke et midlertidig trekk. Reduksjonen varer så lenge du mottar påslaget.
Slik regnes reduksjonen ut
Reduksjonen er en brøk. Telleren er inntekten over grensen, og nevneren er tre ganger pensjonsgrunnlaget for påslaget. Påslaget ditt reduseres med denne brøken.
Reduksjonen får virkning fra året etter at skatteoppgjøret foreligger. Tjener du for mye i 2030, ser du altså effekten først etter at oppgjøret for 2030 er klart. Hvert nytt år med inntekt over grensen gir en ny reduksjon.
Mona i vanlig jobb
Mona er født i 1972 og har særaldersgrense 60. Hun har pensjonsgrunnlag 650 000 kroner og 30 års tjenestetid, så hun har rett til fullt påslag på 7,7 prosent av grunnlaget. Det blir 50 050 kroner i året. Hun tar ut påslaget ved 62 år og begynner i en vanlig stilling i en privat bedrift, der hun tjener 420 000 kroner.
Grensen er ett G, siden hun ikke har noen stilling i pensjonskassen: 136 549 kroner regnet med G fra 1. mai 2026. Inntekten over grensen er 420 000 minus 136 549, det vil si 283 451 kroner. Nevneren er 3 ganger 650 000, altså 1 950 000 kroner. Brøken er 283 451 delt på 1 950 000, omtrent 14,5 prosent.
Påslaget til Mona reduseres med 14,5 prosent, om lag 7 275 kroner i året, for resten av livet. Hvis hun gjentar året neste år, kommer en ny reduksjon på toppen. Tjente hun bare 100 000 kroner, ville hun vært under grensen og ikke fått noe trekk.
Hvis du jobber videre i stillingen din
Har du en medlemspliktig stilling etter at du har tatt ut påslaget, regnes uttaksgraden som 100 prosent minus stillingsandelen din. Jobber du 40 prosent, kan du ta ut 60 prosent av påslaget. Samtidig flytter inntektsgrensen seg opp, fordi pensjonsgrunnlaget i stillingen er med i grensen. Økt stillingsandel etter uttaket fører ikke til at grensen eller uttaksgraden settes på nytt.
Her er det en forskjell fra tidligpensjon. Reduksjonen av tidligpensjon gjelder pensjonen for året inntekten ligger over grensen, mens reduksjonen av påslaget varer livet ut.
Reduksjon fordi du tar ut påslaget sent
Det finnes en egen regel som ikke har noe med inntekt å gjøre. Tar du ut påslaget senere enn to år før du når alderen for ubetinget rett til alderspensjon fra folketrygden, reduseres det livsvarige nivået med 1/36 av ytelsen for hver måned det senere uttaket skjer. Når den alderen er 67 år, betyr det at uttak etter 65 år utløser reduksjonen. Uttak mellom 62 og 65 år gir ingen slik reduksjon.
Regelen gjelder ikke hvis du tidligere har fått tidligpensjon etter kapittel 5 b, alderspensjon etter den gamle § 20 a eller tilsvarende pensjon fra en annen offentlig tjenestepensjonsordning. Vil du se hvordan det virker å vente med å ta ut pensjon i folketrygden, kan du lese hva skjer hvis jeg venter med å ta ut pensjon.
Hva som ikke regnes som inntekt
Reglene gjelder pensjonsgivende inntekt, altså lønn og næringsinntekt etter folketrygdloven § 3-15. Utbetalt pensjon, renteinntekter og andre ytelser som ikke er pensjonsgivende, regnes ikke med. Det gjør at påslaget ikke blir redusert av at du også får alderspensjon fra folketrygden eller AFP, bare av det du faktisk jobber inn.
Kort oppsummert
- Særalderspåslaget reduseres varig hvis du har pensjonsgivende inntekt over inntektsgrensen etter uttaket.
- Grensen er pensjonsgrunnlaget i en eventuell stilling i pensjonskassen pluss ett G. Ett G er 136 549 kroner fra 1. mai 2026.
- Reduksjonen er inntekten over grensen delt på tre ganger pensjonsgrunnlaget for påslaget, og den virker fra året etter skatteoppgjøret.
- Tar du ut påslaget senere enn to år før pensjonsalderen i folketrygden, reduseres det i tillegg med 1/36 per måned.
- En reduksjon på grunn av jobb varer resten av livet, så lenge du mottar påslaget.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.