§ 6-2. Søksmålsfrister i arbeidstvister

§ 6-2 fastsetter fristene for å reise søksmål i arbeidstvister etter skipsarbeidsloven. Hovedregelen i første ledd er en frist på åtte uker for å gå til sak om oppsigelse eller avskjed, brudd på fortrinnsretten, eller påstått ulovlig midlertidig ansettelse eller suspensjon - med mindre partene i den enkelte saken blir enige om noe lengre. Gjelder kravet bare erstatning, får arbeidstakeren i stedet et halvt år på seg etter andre ledd. Tredje ledd knytter fristens start til forhandlingene: har det vært forhandlingsmøte, løper fristen fra det er avsluttet; har det ikke vært forhandlinger, gjelder andre utgangspunkt fastsatt i § 6-1. Fjerde ledd bortfaller helt dersom arbeidsgiveren ikke har overholdt formkravene til selve oppsigelsen. Femte ledd åpner for at retten kan la arbeidsforholdet fortsette under sakens gang, forutsatt at kravet om det fremmes innen åtte uker.

I praksis er fjerde ledd en viktig sikkerhetsventil for arbeidstakeren: har oppsigelsen ikke inneholdt det den skal etter § 5-3 - for eksempel opplysninger om retten til å kreve forhandling og reise søksmål, eller om fristene som gjelder - kan arbeidstakeren vente med søksmålet uten å miste retten til å gå til sak. Har arbeidsgiveren derimot fulgt formkravene og gitt riktig informasjon, løper den ordinære fristen fra forhandlingene er avsluttet, og arbeidstakeren må være ute i tide for ikke å tape saken på formelt grunnlag. Femte ledd gjør at arbeidstakeren som ønsker å bli stående i jobben mens tvisten pågår, må handle raskt og reise søksmål om dette innen den korte fristen på åtte uker.

§ 6-2 bygger direkte på § 6-1, som gir arbeidstakeren rett til å kreve forhandlinger før et eventuelt søksmål, og fristene i § 6-2 er tett koblet til når slike forhandlinger avsluttes. § 6-3 forlenger eller utsetter fristene i visse situasjoner, blant annet ved tvist om oppsigelse under fravær. § 6-4 regulerer selve gjennomføringen av søksmål i Norge, mens § 6-5 har egne regler for tvister som oppstår mens skipet befinner seg i utlandet. Retten til å fortsette i stillingen som femte ledd viser til, følger nærmere av § 5-10, som skiller mellom retten til å stå i jobben under forhandlinger og den strengere vurderingen retten gjør dersom søksmål er reist.